Spesialrådgiver Ragnar Holvik varslet om ulovlige innkjøp i Grimstad i april i fjor. Oppfølgingen av saken pågår fortsatt. Foto: Lisa Rypeng
Spesialrådgiver Ragnar Holvik varslet om ulovlige innkjøp i Grimstad i april i fjor. Oppfølgingen av saken pågår fortsatt. Foto: Lisa Rypeng
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Varsling kan bli verkebyll

En varslingssak kan ri kommunen som en mare i årevis hvis den håndteres dårlig.

En reell varslingssak er ledelsens lakmustest. Her ligger fallgruvene på rekke og rad.

Det har neppe noen gang vært flere pågående varslingssaker i Kommune-Norge enn i dag. Saker ruller i Fredrikstad, Grimstad, Åmot, Søgne og Sørfold, for å nevne bare noen kommuner.

Påstander om lovbrudd, brudd på etiske regler og destruktiv ledelse som er ødeleggende for arbeidsmiljøet, undersøkes og granskes. I kjølvannet kan det komme påstander om ulovlig gjengjeldelse mot varslerne, med påfølgende gransking.

Flere kommuner reviderer sine varslingsrutiner nå, de fleste som følge av egne varslingssaker. Det kan føre til bedre forhold for framtidige varslere.

Åtte av ti kommuner og fylkeskommuner har varslingsrutiner, ifølge en rapport Fafo har laget for KS om ytringsfrihet og varsling, men de er av varierende kvalitet.

Bare halvparten de 50 rutinene Fafo undersøkte nærmere, påpeker at det er ulovlig å møte varslere med gjengjeldelse. Omtrent like mange unnlater å nevne ytringsfriheten, og under halvparten sier noe om tilbakemelding til varsleren.

Gode, skriftlige rutiner som er kjent for de ansatte, er en bunnplanke for å legge til rette varsling og kritiske ytringer. Det gjør det enklere og tryggere å varsle, og det øker varslingseffektiviteten – altså at det hjelper å varsle, påpeker forskerne.

At slike rutiner finnes og er kjent, er et lederansvar, og dette må være et pågående arbeid.

I dag er det frivillig for kommunen å ha varslingsrutiner, men i et lovforslag som er utredet, men ennå ikke fremmet for Stortinget, blir det foreslått å gjøre dette obligatorisk.

Ved siden av varslingsrutiner som gir forutsigbarhet og trygghet for varsleren, er ledelsens holdning av største betydning.

«Måten du blir møtt på, er sentral. Min erfaring er at arbeidsgiver noen ganger går rett i forsvarsposisjon», sier en ansatt til Fafo-forskerne.

Andre forteller om ansatte som er blitt kalt inn til møte med sin leder etter at de har ytret seg kritisk i et personalmøte, eller etter at lederen har hørt folk snakke sammen i lunsjen.

Internt i kommunene er det likevel ganske stor takhøyde for å diskutere arbeidsmiljørelaterte problemer, fant Fafo, men å uttale seg eksternt er en annen sak: Nesten fire av ti ansatte mener toppledelsen begrenser deres muligheter til å ytre seg av hensyn til virksomhetens omdømme.

Ledelsens holdninger er uansett avgjørende. Er man for takhøyde og åpenhet, må det vises i praksis. Da er det reaksjoner og handlinger over tid som teller.

En reell varslingssak er ledelsens lakmustest. Her ligger fallgruvene på rekke og rad. Går man i dem, kan det gi grobunn for en mistillit som vedvarer i årevis, både internt og blant innbyggerne.

Én fallgruve gjelder behandlingen av varsleren. Dersom vedkommende opplever ikke å bli ivaretatt, men derimot sanksjonert, kan det få store ringvirkninger. Andre vil vegre seg for å si fra, og kommunens personalpolitikk kommer i et grelt lys.

En annen gjelder undersøkelsene eller granskingene som settes i gang for å finne ut av forholdene det er varslet om. Hvis bestillingen er for snever, og målet ikke er å komme til bunns i saken, men fortest mulig å legge den død, kan resultatet bli vedvarende rykter – begrunnet eller ubegrunnet – om hva som egentlig har skjedd.

Informasjon til offentligheten er en tredje utfordring. Å gi god informasjon er en krevende øvelse, med mange personvernhensyn å ta. Åpenhet er likevel av største betydning, for å unngå et inntrykk av her ordner vi opp «på kammerset», dekker over for hverandre og setter kommunens omdømme høyere enn sannferdig informasjon.

Bomskudd på disse områdene er den sikreste måten å gjøre en varslingssak til en årelang verkebyll på.