Bjørn Arild Gram (Sp) rykket opp fra nestleder til leder i KS på landstinget i dag. Gunn Marit Helgesen (H) rykket ned fra leder til nestleder, og beholder 50 prosent av godtgjørelsen. Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Kommentar

Uryddig lederavgang i KS

De politiske tyngdelovene gjorde at Bjørn Arild Gram (Sp) i dag ble valgt til ny KS-leder, men ikke uten en tvilsom hestehandel.

Særlig intervjuet med partisekretæren er blitt oppfattet som at Ap ønsker å politisere KS mer.

Kommune-Norges tre store partier – Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Høyre – lanserte før nyttår hver sin kandidat til ledervervet i KS.

Tidlig i januar mente jeg det mest sannsynlige scenarioet var at Høyre ville «trekke Helgesens kandidatur og støtte Sp og Gram».

Det skjedde rett før helga, da Sp ble enige med sentrum-høyre-partiene i valgkomiteen om at Gram skulle bli leder i KS. Han ble enstemmig valgt på landstinget i dag.

Her ble det også kjent at en hestehandel med Høyre er en del av avtalen som skaffet Sp ledervervet. Avtroppende leder Gunn Marit Helgesen (H) blir 1. nestleder og får 50 prosent av leders godtgjørelse.

Det største partiet, Ap, skyves ned til 2. nestleder, og Sven Tore Løkslid får bare 30 prosent av leders godtgjørelse – slik begge nestlederne får i dag.

Uryddig lederavgang

Begrunnelsen for at Helgesen skal få mer i godtgjørelse, er at hun skal være «internasjonal ansvarlig» og skjøtte verv i Europa. Det er en tynn begrunnelse. Hvis Helgesen skal være internasjonal ansvarlig, kan hun prioritere det innenfor dagens nestleder-godtgjørelse. Hvis ikke det er mulig, kan internasjonale verv følge ledervervet.

Det framstår som en uryddig lederavgang, hvor Helgesen (61) får et retrett-verv med det som er en grei årslønn for de fleste – 750.000 kroner. Det er uheldig for KS som organisasjon å forskjellsbehandle nestlederne uten noen god grunn. Å øke den samlede godtgjørelsen til ledelsen ser ikke bra ut i en tid med mye debatt om lederlønninger og godtgjørelser til politikere. 

Politiske tyngdelover

Helgesen (H) ønsket gjenvalg som leder, og var selvsagt en sterk kandidat med sin erfaring som KS-leder de siste åtte årene. De politiske tyngdelovene er den viktigste grunnen til at hun ikke ble valgt. Ledelsen i KS blir valgt av et landsting som er satt sammen basert på valgresultatet. Da må også valget av ledelse følge det politiske styrkeforholdet.

Høyre kunne ikke forvente å beholde KS-lederen etter å ha gått betydelig tilbake i to lokalvalg. Helgesen ble valgt i 2012 fordi Høyre hadde gjort et godt valg, og må ta konsekvensen når det går dårlig.

Helgesen argumenterte i forkant med at Halvdan Skard (Ap) var KS-leder i 20 år før henne, uavhengig av Aps valgresultat. Når hun nå må gå av, bekrefter KS at Skard var et unntak, ikke regelen.

Sp har derimot hatt stor framgang de to siste valgene. De har støttet Høyres lederkandidat to ganger. Nå mente de det var tid for en leder fra Sp i KS.

Dette er den viktigste grunnen til at Sp fant sammen med høyresiden. Ap og Sp hadde flertall i landstinget, og kunne dannet et rødgrønt flertall. Men samarbeidskonstellasjonene i KS er mer som i lokal- enn i rikspolitikken.

Fryktet Ap-politisering

En annen grunn til at Sp valgte høyresiden, og at Høyre ga fra seg lederen, var også en frykt for at Ap ville politisere KS.

På 1990-tallet ble KS omgjort fra en partipolitisk kamparena til å bli en interesseorganisasjon basert på faglig kunnskap og politisk konsensus. Alle partiene er enige om at KS må stå mest mulig samlet for å få gjennomslag, men det er ulike syn på hvor stort det politiske handlingsrommet er.

Sp og Høyre har stått for å videreføre dagens linje, mens Ap ønsker større endring. Da Løkslid ble lansert som lederkandidat i Aftenposten før jul, sa partisekretær Kjersti Stenseng at hun ville ha et «revitalisert» KS som står tydeligere opp for kommunenes interesser. Særlig dette intervjuet er blitt oppfattet som at Ap ønsker å politisere KS mer.

Problematisk fritak

Gram er den første sittende ordføreren i nyere tid som er blitt valgt til KS-leder. Ledervervet i KS er på heltid og lar seg ikke kombinere med å være ordfører. Gram vil søke fritak fire måneder etter at han ble gjenvalgt som ordfører.

Det er ikke uproblematisk. Det er et brudd på kontrakten med velgerne i Steinkjer. Da de stemte på Senterpartiet i september i fjor, stemte de også på Gram som ordfører for en fjerde periode.

En ordfører velges for fire år. Det skal mye til å få fritak fra vervet. At en ordfører søker fritak for å bli leder i kommunenes egen organisasjon, kan ses på som spesielt kritikkverdig. Men det kan også ses motsatt: Å bli KS-leder er den beste grunnen til å søke fritak. Her vil Gram kjempe for alle kommunenes interesser, også Steinkjers.

Valget av Gram åpner uansett for at antall kandidater til framtidige KS-ledervalg utvides kraftig.        

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.