Partileder Trygve Slagsvold Vedum ønsket velkommen til Senterpartiets oppsummerende pressekonferanse torsdag. 

Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
Kommentar

Om 100 år er oljen glemt

Når Senterpartiet ser at klimapolitikk er distrikts- og næringsvennlig, kan SV og MDG bli mer spiselige partnere.

Mens Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum  torsdag så tilbake på koronavåren og partiets første 100 år, presenterte nestleder Anne Beate Tvinnereim tidligere i uka ny grønn næringspolitikk som peker fram mot de 100 neste.

Sp har beholdt sin sterke oppslutning gjennom koronakrisen og er nøkkelen til et regjeringsskifte.

Mens Vedum ønsker en regjering av Arbeiderpartiet og Sp etter valget neste høst, står Tvinnereim også sammen med partitopper i SV og MDG. Det er tankesmia Agenda som har samlet de fire sentrum-venstre-partiene.

Dette viser at klima og miljø er konfliktlinjen som sterkest skiller de rødgrønne partiene, og som også går tvers gjennom flere av dem. Det kan gjøre det vanskelig å danne en rødgrønn flertallsregjering etter valget neste høst, men her ligger også de største mulighetene for å skape en allianse. Mer om det senere.

Hvem som skal styre landet etter valget om et drøyt år, er ikke blitt noe klarere etter at koronakrisen har skapt politisk unntakstilstand denne våren.

Den alvorlige krisen samlet partiene om akutte tiltak. Mange milliarder kroner ble brukt for å sikre folks inntekter og bedrifters overlevelse mens landet var nedstengt.

Når det nå åpnes opp, og næringslivet skal i gang igjen, trer de politiske forskjellene tydeligere fram. Alle er enige om at staten må spille en aktiv rolle, men ikke om hvordan.

Langs høyre-venstre-skillelinjen mener regjeringen og Fremskrittspartiet at milliarder i formuesskattelette skal gjøre at de rikeste investerer i ny aktivitet. Det tror ikke venstresiden noe på. Den grønne skillelinjen splitter som sagt også de rødgrønne. Ap og Sp støttet oljepakken på 8 milliarder. SV og MDG gikk kraftig imot, og mente pakken til grønn omstilling burde vært mye større enn 3,6 milliarder.

I kriser samler velgerne seg om sine ledere. Erna Solberg og Høyre har fått en styringsgevinst i vår som det største og ledende regjeringspartiet. Ved inngangen til sommeren er Høyre større enn Ap på snittet av partimålingene. Men Høyre vokser ikke i forhold til valget i 2017 og får nøyaktig like mange stortingsrepresentanter som nå. Det hjelper også lite når regjeringspartnerne mister oppslutning, inkludert ekspartner Frp.

Sp-leder Vedum kunne smile fornøyd på sommeravslutningen for mediene torsdag, mellom munnfuller av norske jordbær og norsk iskrem. Sp har beholdt sin sterke oppslutning gjennom koronakrisen og er nøkkelen til et regjeringsskifte.

Stoltenberg II-alliansen av Ap, Sp og SV har hatt flertall på snittet av målingene fra januar 2019 til mai 2020, viser Poll of Polls' beregninger. Nå i juni sprekker det fordi Ap og Jonas Gahr Støre svekkes. Nå må de ha støtte fra enten MDG eller Rødt for å få flertall.

De fem rødgrønne partiene har per i dag et klart flertall med 98 mot 71 representanter, og det mest sannsynlige er at det blir regjeringsskifte neste år. Det vil selvsagt få betydning for kommuner og fylker. De rødgrønne har i flere budsjettrunder foreslått å styrke kommuneøkonomien, de vil styrke distriktspolitikken og oppløse alle sammenslåinger fylkene vil. Det gleder Sp-lederen seg aller mest til.

– Viken er en konstruksjon som har ett år igjen å leve. En av de store fordelene ved at det er valg snart, er at vi kan oppløse Viken, sa en Vedum som struttet av selvtillit.

Troms og Finnmark vil også ønske oppløsning, og flere vil følge etter, tror han – inkludert hans hjemfylke Innlandet.

Erna Solberg har forsøkt fire ulike samarbeidsvarianter i sine to perioder, og året med flertallsregjering var ikke nødvendigvis hennes beste, mente Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Vedum har sagt siden 2016 at han ønsker en regjering av Ap og Sp, og det er ikke viktig at det er en flertallsregjering. En slik regjering kan få flertall med ulike partier i Stortinget, ser han for seg, og tenker trolig på KrF og Venstre, som i dag ser opp mot sperregrensen. 

Ap er åpen for å ha med SV, og SV vil gjerne være med. Hvis Ap, Sp og SV oppnår flertall sammen, vil Støre sannsynligvis ønske å danne en flertallsregjering, og som regjeringssjef vil hans ønske veie tungt. MDG og Rødt vil verken Støre eller Vedum ha med.

Men Sp-nestleder Tvinnereim har altså laget ny grønn næringspolitikk sammen med SVs finanspolitiker Kari Elisabeth Kaski, Aps miljøpolitiker Espen Barth Eide og MDGs stortingsvara og "grønn vekst"-ideolog Per Espen Stoknes.

Notatet utgitt av Tankesmien Agenda står for de fire partitoppenes egen regning og er ikke behandlet politisk i partiene. Det forplikter heller ikke til samarbeid. Det er likevel interessant at fire ledende politikere fra Ap, Sp, SV og MDG stiller seg bak en felles politikk. Spesielt interessant er det at forslagene spleiser sammen de fire partienes politikk på en måte som får fram deres felles interesser.  

For det første er de enige om at nasjonale politiske myndigheter aktivt må peke ut retningen for en grønn næringspolitikk, sette klare mål og bidra med risikovillig kapital i «partnerskap» med næringslivet på utvalgte områder. Dette står i motsetning til høyresidens nøytrale og brede næringspolitikk, hvor staten skal legge til rette med veier, infrastruktur og lave skatter, mens utviklingen skal styres av markedet.

For det andre peker notatet fram mot en sosialt rettferdig, distriktsvennlig grønn næringspolitikk som de rødgrønne partiene kan samle seg om. 

Etter Frp er Senterpartiets velgere i dag de mest klimaskeptiske. De frykter for sitt røde kjøtt og dieselkjøretøy, og fnyser av millionene som kastes etter Tesla-kjøpere i byene.

– Vi vil ha en praktisk, jordnær klimapolitikk som vi vet har effekt, sa Vedum på pressekonferansen.

Det høres nært og folkelig ut, men det høres også ut som «minst mulig» klimapolitikk. Men det kan endre seg. For som Agenda-notatet peker på, finnes de største grønne næringsmulighetene i distriktene.

Verdiskapningen fra miljøvennlig havbruk langs hele kysten kan fordobles, mener utvalget. Også i annen bioøkonomi er det store muligheter. Hydrogen kan bli den nye oljen og skape ny industri i distriktene. Dette kan forene industriarbeidere og miljøforkjempere i Ap og legge grunnen for 100 nye år med Senterpartiet. Eller Distriktspartiet, som de kanskje har skiftet navn til ved neste jubileum.