Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) legger fram kommuneproposisjonen 12. mai. Aldri har det vært vanskeligere å anslå hvor mye penger kommunene vil få i statsbudsjettet for 2021, skriver Jan Inge Krossli.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Kommentar

Kriserevidert nasjonalbudsjett

Kommunene får neppe full kompensasjon for koronakostnadene i revidert nasjonalbudsjett og kommuneproposisjonen, men forutsigbarhet.

12. mars satte regjeringen inn de mest inngripende smitteverntiltakene i Norge noensinne. Samfunnet går på lavgir, og de økonomiske konsekvensene er enorme. Flere krisepakker er allerede vedtatt, med tiltak for rundt 300 milliarder kroner.

De kommunene som blør mest, må få mest nytt blod.

12. mai, nøyaktig to måneder senere, skal regjeringen gjøre opp en foreløpig status for den økonomiske koronakrisen i revidert nasjonalbudsjett (RNB), og se fram mot 2021 i kommuneproposisjonen.

Aldri er et nasjonalbudsjett blitt så kraftig revidert som årets vil bli. Koronakrisen endrer alle økonomiske analyser dramatisk, og statsbudsjett eksploderer. Heldigvis har Norge et stort oljefond.

I RNB kommer regjeringens samlede vurdering av hvor store ekstra utgifter krisen har påført kommunene, særlig helse- og omsorgstjenestene som kjemper mot viruset, og hvor mye de har tapt i inntekter fra skatter, avgifter og brukerbetaling. Dette anslaget vil bestemme hvor mye kommunene får kompensert.

Stortinget kom regjeringen i forkjøpet, og bevilget til sammen 6 milliarder kroner i krisepakken 31. mars. Dette forskuddet gir kommunene litt bedre likviditet og forutsigbarhet. 

KS' beregninger viser at kommunene kan få opptil 16 milliarder kroner i ekstra utgifter og tapte inntekter, fylkene 3 milliarder. KS vil ha en garanti for full koronakompensasjon. Det har de ikke fått. Stortinget har sagt at kommunene «skal kompenseres» for inntektsbortfall og merutgifter som følge av koronapandemien, men altså ikke nødvendigvis fullt ut.

Regjeringen har understreket at staten ikke kan betale alt, og at koronakrisen er en dugnad alle må stille opp på: Innbyggerne, finansnæringen, næringslivet og kommunene. Regjeringen vil nok minne om at kommunene har fått beholde store ekstra skatteinntekter de siste årene, og at de ikke kan få alt kompensert når skattene svikter.

«Full kompensasjon» er heller ikke så enkelt som det høres ut. Staten og kommunene kan bli uenige om totalsummen. I tillegg blir fordelingen en stor utfordring. Koronakrisen har rammet kommunene ulikt, og hvis det meste av kompensasjonen fordeles gjennom inntektssystemet, slik de første milliardene blir, vil noen få mer og noen mindre enn de faktisk har tapt. Det må finnes mer målrettede kriterier, slik at kompensasjonen blir mest mulig rettferdig.

Regjeringen har også varslet en krisepakke i RNB med penger til å investere i bygg- og anleggsprosjekter i kommunene, for å få hjulene i gang igjen i næringslivet. Denne pakken er regjeringen nå blitt enig med Stortinget om å skyve til nærmere sommeren. Disse investeringene er ikke direkte kompensasjon for tap i kommunenes drift, men de vil bidra til å styrke kommunenes økonomi, fordi de får skatteinntekter fra både bedrifter og ansatte.

RNB vil gi kommunene bedre oversikt over sine egne 2020-budsjetter. Kompensasjonen kan gjøre at færre må kutte når de reviderer budsjettene før sommeren.

Kommuneproposisjonen kommer også 12. mai. Her varsler regjeringen hvor mye penger kommunene vil få i statsbudsjettet for 2021. Aldri har det vært vanskeligere å anslå dette, og aldri har den forutsigbarheten vært viktigere for kommunene. Her, og i det faktiske budsjettet i oktober, kan regjeringen gi den økonomiske tryggheten de trenger for å løfte blikket og satse framover. 

Hvis ikke, vil mange stramme inn for sikkerhets skyld. Det kan forverre den økonomiske krisen. Kommunene må prioritere tjenestene, og vil kjøpe mindre varer og tjenester og investerer mindre i bygg og anlegg – og bidra mindre til å øke aktiviteten i økonomien.

Om ett år skal statsbudsjettet for det ekstraordinære koronaåret 2020 revideres. Da vet vi mer om hva som faktisk skjer nå, og hvordan kommuneøkonomien påvirkes. Det blir en ny kraftig revisjon.

Det avgjørende spørsmålet for næringslivet, staten og kommunene er hvor dyp og langvarig nedgangen i verdensøkonomien blir. De mest optimistiske økonomene internasjonalt tror det kommer en rask retur til det normale etter det brå fallet – som en V-kurve. Utviklingen i Kina og Sør-Korea kan tyde på det. Andre spår en lengre U-formet bunn, pessimistene en langvarig økonomisk krise – som en L.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.