Hvis den økonomiske gjenreisningen blir vellykket, vil Erna Solberg og Høyre få den største politiske gevinsten av det. Hvis bedrifter går over ende og arbeidsledigheten biter seg fast, kan de tvert om bli straffet, skriver Jan Inge Krossli.

Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Kommentar

Koronavalget 2021?

Høyre og Erna Solberg flyr høyt på koronakrisen nå, men det er den økonomiske gjenreisingen som kan gi politisk gevinst i valget neste høst.

Under koronakrisen flokker folk seg rundt statsledere over hele verden. Det er en kjent reaksjon i kriser og krig. Vi søker trygghet og fellesskap. Statsminister Erna Solberg (H) er blitt en samlende landsmoder i vår felles kamp mot viruset.

Sp profilerer seg på krav om økt selvforsyning og styrket beredskap over hele landet.

77 prosent av velgerne mener regjeringen håndterer koronakrisen godt, viste VGs måling før påske. 55 prosent mener Erna Solberg er best skikket til å være statsministeren i NRKs måling, fram 12 prosentpoeng.

Alle de mest synlige statsrådene under krisen er fra Høyre: Helseminister Bent Høie, finansminister Jan Tore Sanner og beredskapsminister Monica Mæland. De står stødig i stormen, spiller på lag med Stortinget og klarer å mobilisere folk til nødvendig innsats. Noen feilskjær har det vært, men i hovedsak framstår Høyre som et troverdig styringsparti i en krisetid.

Partiet har gjort et byks på målingene. I uka etter påske har Høyre hatt en rekordframgang på 7–8 prosentpoeng. De henter velgere fra hjemmesitterne, fra regjeringspartnerne Kristelig Folkeparti og Venstre og fra ekspartneren Fremskrittspartiet. Det andre store styringspartiet, Arbeiderpartiet, har også noe framgang.

Forholdet mellom blokkene er blitt jevnere, men rødgrønn side har fortsatt flertall i de fleste målinger. 

Erfaringene viser at oppslutningen om statsledere i kriser ikke nødvendigvis er langvarig. Og det er lenge til stortingsvalget neste høst.

Vi kjenner ikke utgangen på koronakrisen. Regjeringen mener nå smittespredningen er under kontroll og letter litt på de strenge restriksjonene. Flere tiltak vil bli videreført gjennom 2020, kanskje inn i 2021, men de vil trolig ikke prege hverdagen vår når vi nærmer oss valget i september. Dermed vil Erna og Høyre neppe få noen stor reell politisk gevinst, uansett hvor vellykket krisehåndteringen er nå.

De økonomiske konsekvensene av et nedfrosset samfunn og næringsliv vil vare lenger. Partiene på Stortinget har stått sammen om flere økonomiske krisepakker. Mer kommer i revidert budsjett for 2020 og i statsbudsjettet for 2021. Først skal det hindre at bedrifter går konkurs og arbeidsplasser blir borte. Når samfunnet gradvis åpnes, må det offentlige bidra til å få hjulene i gang igjen.

Hvis den økonomiske gjenreisningen pågår utover i 2021, og er vellykket, vil Erna Solberg og Høyre få den største politiske gevinsten av det – slik Jens Stoltenberg og Ap fikk for håndteringen av finanskrisen i 2009-valget. Hvis bedrifter går over ende og arbeidsledigheten biter seg fast, kan de tvert om bli straffet. Da vil flere velgere sette sin lit til Ap, som har høy troverdighet på økonomi og sysselsetting.

Andre politiske skillelinjer som kan bli aktivisert av koronakrisen er de delvis overlappende konfliktene sentrum-periferi og nasjonalisme-globalisering.

Sp holder seg på et svært høyt nivå. Sp profilerer seg på krav om økt selvforsyning og om styrket beredskap over hele landet. Hvis Norge lykkes med å slå ned viruset, kan vår spredte bosetting ses som en viktig årsak. Koronakrisen gir Trygve Slagsvold Vedum ny ammunisjon, og det styrker rødgrønn side fram mot valget.

Det er lange historiske tradisjoner for å gjøre etniske grupper til syndebukker for pandemier. I USA blir kinesere stemplet som spredere av det president Donald Trump kaller «the china-virus». Her hjemme vil Frps Jon Helgheim sette «full stopp» for asylsøkere til Norge under koronakrisen. Krav om mest mulig stengte grenser kan få økt oppslutning hvis pandemien varer lenge uten vaksine, og også får store økonomiske og sosiale konsekvenser.

Et mer optimistisk håp er at den globale koronadugnaden folk over hele verden nå er med på, kan overføres til å løse den enda større klimakrisen.

Koronakrisen kommer på et tidspunkt i historien når de fleste av verdens land er enige om at klimakrisen må løses i løpet av det neste tiåret. Det kan få unike konsekvenser. Når økonomien skal gjenreises, kan statsledere rette offentlige investeringer mot å ta spranget ut av fossilalderen og inn i fornybaralderen. Grønn vekst kan skape nye arbeidsplasser.

Det vil ikke skje uten konflikt. Frp har allerede tatt på seg rollen som oljenæringens forsvarere. Det krever at de store partiene tør og har tro på at de kan få med seg mange velgere.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.