Kommunen truer naturen

Vi snakker gjerne om de verdifulle naturressursene i Norge. Vi snakker mindre om hvordan vi skal ta vare på dem slik at de får verdi for våre etterkommere.

Skal nedbyggingen av norsk natur stanses og FNs ambisiøse naturavtale fra Montreal etterleves, må det nemlig sies mer nei og mindre ja i kommunestyrer. Det gjelder når størrelsen på utbygginger skal bestemmes, når nye veier skal anlegges eller når det skal tas stilling til ulike næringsaktiviteter.

Det er ikke rett fram for lokalpolitikerne å si nei i naturens navn. Motstridende hensyn skal veies mot hverandre. Det er striden om ny firefelts E6 gjennom Lågendeltaet naturreservat i Lillehammer et ferskt eksempel på.

Nå er det ikke kommunepolitikerne i Lillehammer som til syvende og sist bestemmer hvor den veien skal gå, men de er en del av beslutningskjeden.

Hyttebygging er et annet aktuelt eksempel hvor verdien av lokal næringsaktivitet står mot verdien av mer eller mindre uberørt natur.

De fleste lokalpolitikere vil ha flere innbyggere, nye arbeidsplasser og inntektene som følger av mer aktivitet. De er valgt for fire år av gangen, men tar slike beslutninger i et lengre perspektiv.

Ulike kartlegginger viser omfanget av presset mot verdifull natur. Ifølge Natur & Miljø, medlemsbladet til Naturvernforbundet, får 94 prosent av de som søker, ja til inngrep i norske verneområder.

Statssekretær Aleksander Øren Heen (Sp) nyanserer bildet noe. Han sier til bladet at søknadsplikt ikke betyr forbud, og at myndighetene kan stille krav når en søknad innvilges.

Statssekretæren har rett i at avbøtende tiltak kan kompensere for noen av inngrepene. Det skal fortsatt bygges og utvikles rundt om i norske lokalsamfunn. Sivilisasjon har alltid utfordret flora og fauna.

Gro Sandkjær Hansen, forsker ved NIBR Oslomet, skrev nylig en kronikk i Kommunal Rapport om samme tema. Hennes konklusjon er at kommunene er ikke gode nok på dette området. De er for glupske.

Hun viste til en kartlegging som Agder fylkeskommune har gjort. «Fra istiden og fram til nå har det blitt lagt beslag på 370 kvadratkilometer. Nå ligger det i kommuneplanene ønsker om å legge beslag på ytterligere 440 kvadratkilometer. Mye av det er i sårbar natur, oppover i heiene og på fjellet», skriver Sandkjær Hansen.

Men kanskje er noe i ferd med å endre seg. Stadig flere kommuner behandler naturstrategier og har en ambisjon om å være arealnøytrale, altså at det ikke skal forekomme tap av natur.

Den ambisjonen kan ivaretas på flere måter. For det første ved å unngå utbygging og inngrep. Alternativt ved å avbøte, restaurere eller kompensere når naturtapet har skjedd.

Nylig kunne Kommunal Rapport rapportere fra skogene i Nordre Follo. Der har kommunen skjønt verdien av naturen. Kommunedirektøren foreslår å endre 550 dekar fra boligformål til naturområde i arealplanen. Slik skal kommunen nå målet om å være arealnøytral.

Kommunedirektøren i en presskommune utenfor Oslo sier altså nei til muligheten for å bygge rundt 50 rekkehus. Det er det grunn til å legge merke til. Så gjenstår det å se hva politikerne sier når kommunestyret skal ta endelig beslutning.

Fagfolkene i Nordre Follo minner oss også om en annen vesentlig ting: Natur og klima henger sammen. Intakt og robust natur vil komme godt med når vi opplever ekstreme værhendelser.

Bergen har også lagt lista høyt på vegne av naturen. Nylig behandlet byrådet forslag til naturstrategi. Målet er å bli den grønneste storbyen i Norge. Arealnøytralitet er én av fire deler i strategien.

Ingrid Nergaard Fjeldstad, byråd for klima, miljø og byutvikling, sier strategien trengs for å kunne balansere naturens egenverdi mot menneskenes bruk av den.

Det er en viktig erkjennelse, men byråden kunne spisset ordbruken. I tilleggene til strategien kan vi lese om hvor mye natur som har gått tapt siden kartleggingen begynte i 1988. Bergen kommune har tapt 5 km²  med inngrepsfri natur, eller 22 prosent. I samme periode var den totale reduksjonen av inngrepsfri natur i Norge på 5 prosent.

Det er slikt vi ser bedre når det lages et eget naturregnskap. Blant annet ved bruk av kart får politikerne se tydelig hva som er gått tapt av natur og hva som bør vernes.

Men bedre beslutningsgrunnlag og kunnskapsbaserte avgjørelser fjerner likevel ikke strid og konflikt. Den ferske kampen om vindparkene på Fosen viser hvor uhåndterlige enkelte konflikter kan bli. I årene framover skal norske lokalpolitikere ta stilling til en rekke utbygginger som skal gi oss mer energi, men som vil kreve inngrep. Og tap av natur.

Samtidig er det slik at hvis vi mener noe med å ta vare på naturen, må vi faktisk gjøre det.