Finnmarkseiendommen eier grunnen som ikke er i privat eie i Karasjok, har Høyesteretts flertall nå konkludert.

Finnmarkseiendommen eier grunnen som ikke er i privat eie i Karasjok, har Høyesteretts flertall nå konkludert.

Foto: Fredrik Varfjell / NTB

Høyesterett: Finnmarkseiendommen har eiendomsretten i Karasjok

Det er Finnmarkseiendommen som har eiendomsretten til all grunn som ikke er i privat eie i Karasjok kommune, fastslår Høyesterett med knappest mulig flertall.

– Høyesteretts flertall slår fast at Finnmarkseiendommen eier grunnen i Karasjok. Finnmarksloven gjelder derfor fortsatt i Karasjok. Det betyr at grunnforvaltningen kan fortsette som i dag, som for eksempel retten til jakt, fangst, fiske og høsting, sier advokat Henrik Vaaler hos Regjeringsadvokaten til NTB umiddelbart etter at den historiske høyesterettsdommen ble avsagt fredag formiddag.

Dommen ble avsagt under dissens. Fem av de elleve dommerne stemte for å overføre eiendomsretten for all usolgt grunn i Karasjok kommune til lokalbefolkningen. De øvrige seks dommerne var samstemte i at det er Finnmarkseiendommen som har eiendomsretten over utmarka.

Staten har ikke vært part i saken, men benyttet seg likevel av en rett den har til å belyse «allmenne interesser» i et innlegg til Høyesterett. Staten har ikke hatt noe synspunkt på hvem som er eier av det aktuelle området, ifølge Vaaler.

– Fortsatt vil Finnmarkseiendommen ha plikt til å forvalte naturressursene til det beste for befolkningen i hele Finnmark, understreker han.

Omfattende behandling

Avgjørelsen kommer to måneder etter at Høyesterett i storkammer med elleve dommere gjennomførte en av de lengste rettsprosessene i nyere tid.

Førstvoterende høyesterettsdommer Ingvald Falch vant fram med sitt syn på hvem som har eiendomsretten over all usolgt mark i Karasjok kommune – til tross for at flere grupper har drevet utstrakt bruk av området i århundrer.

– Ulike brukere og bruksgrupper har på forskjellig måte brukt og rådet over forskjellige deler av dette store tvisteområdet på mer enn 5300 kvadratkilometer. Det illustreres av at mange bygdelag og reindriftssidaer har fremsatt egne krav om rettigheter, påpekte han.

Hele åtte dager brukte partene på å legge fram de ulike synene i saken.

Rettigheter helt tilbake til før 1751, da Karasjok var en del av Sverige, er blant grunnlaget Høyesterett nå har tatt stilling til. Også argumenter knyttet til ulovfestede, opparbeidede rettigheter gjennom lang tids bruk har stått sentralt.

– Fefo skal sikre at naturen kan tjene som grunnlag for utøvelse av samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv på en bærekraftig måte. Reindriftens etablerte rettigheter i Karasjok skal også respekteres, sier Vaaler.

Krav fra tre parter

Det er tre parter som alle har gjort krav på arealet som utgjør 98 prosent av Karasjok kommune. Det er dagens forvalter Finnmarkseiendommen (FeFo), lokalbefolkningen i Karasjok og den samiske befolkningen i Karasjok, også kalt Guttormsgruppen.

FeFo har siden 2006 forvaltet arealene på vegne av alle i Finnmark. FeFo fikk i tråd med Finnmarksloven fra 2005 overført dette ansvaret fra Statskog. Dersom de mister forvaltningsansvaret, kan det bli en endring i reglene for hvordan øvrige innbyggere kan bruke utmarka i Karasjok.

Spørsmålet har tidligere vært behandlet i Finnmarkskommisjonen og i Utmarksdomstolen. Begge konkluderte under dissens 3–2 med et flertall for at det var lokalbefolkningen i Karasjok kommune som skal ha eiendomsretten.

Høyesterettsdommer Espen Bergh ledet an i den fraksjonen som mener lokalbefolkningen i Karasjok har eiendomsretten – i likhet med domstolene som har behandlet saken tidligere – fordi de har brukt og rådet over grunnen i flere hundre år.-

– Etter mitt syn har lokalbefolkningen i Karasjok eiendomsrett i tvisteområdet. Retten tilligger lokalbefolkningen i sin helhet, og ikke bare den samiske delen av den, sa Bergh.