Hanna Sverdrup (Moskenes fellesliste), ordfører i Moskenes, synes det er trasig at kommunen ikke har ressurser til å ta imot flyktninger.

Hanna Sverdrup (Moskenes fellesliste), ordfører i Moskenes, synes det er trasig at kommunen ikke har ressurser til å ta imot flyktninger.

Foto: Privat

Bare én kommune er ikke bedt om å ta imot flyktninger neste år

Robek-kommunen Moskenes er den eneste som ikke får anmodning om bosetting for 2024.

Neste år blir kommunene bedt om å bosette 37.000 flyktninger, annonserte Arbeids- og inkluderingsdepartementet fredag. De 37.000 flyktningene er fordelt på 356 kommuner – men ikke Moskenes.

– Vi vedtok i februar at vi ikke kan ta imot flyktninger, fordi vi ikke har ressurser til å følge dem opp. Jeg antar det er årsaken til at vi ikke er bedt om å ta imot noen. Vi synes det er kjempetrasig ikke å bidra. Men det ville vært forferdelig dårlig gjort om vi inviterte dem hit, og ikke kunne følge dem opp, sier ordfører Hanna Sverdrup (Moskenes fellesliste).

Har ikke ressurser

Hun sier at hele samfunnet sto klare til å bidra i fjor vinter, da kommunestyret landet på «nei».

– Vi har ikke ressurser til overs. Vi kan ikke tilby helsetjenester, oppfølging eller oppfølging med bolig. Vi har ikke hatt flyktningkonsulent på flere år. Vi tok imot én flyktning i 2022, men vedkommende flyttet til en annen kommune, sier Sverdrup.

IMDis direktør for bosetting og kvalifisering, Halwan Ibrahim, bekrefter i en e-post via kommunikasjonsavdelingen at Moskenes kommune er den eneste kommunen som ikke er anmodet om å bosette i 2024. 

– Kommunen ble anmodet om å bosette i 2022 og 2023 uten at de har bosatt flyktninger. Kommunen ble ikke anmodet om å bosette i 2024 på bakgrunn av en helhetlig vurdering herunder anbefalinger fra Nordland fylkeskommune og KS, uttaler Ibrahim i e-posten.

Håper på balanse

Moskenes har i flere år hatt store økonomiske problemer, og vært på Robek siden 2012. 2016 er sist Moskenes hadde et positivt netto driftsresultat. I 2022 var netto driftsresultat negative 10,4 prosent. Året før endte netto driftsresultat på -15,9 prosent.

Da kommunestyret vedtok 2023-budsjettet i desember i fjor, vedtok de et budsjett med 40 millioner kroner i minus – vel vitende om at Statsforvalteren ville vende tommelen ned.

– I 2024 satser vi på et underskudd på 7,5 millioner kroner. Det er en veldig forbedring fra et underskudd på 40 millioner. Vi håper at med de endringene vi gjør innen helse og omsorg, så vil vi få et budsjett i balanse fra 2025, sier Sverdrup.