Brenna spent på kommunenes svar på bosettingsbønn

Fredag ble det klart at regjeringen vil be kommunene om å bosette 37.000 flyktninger neste år. Det er 2.000 flere enn Nasjonalt utvalg for mottak og bosetting anslo tidligere i høst.

Kommunene er bedt om å gi tilbakemelding på anmodningen innen 25. januar.

– Det med bolig er noe av det jeg er mest spent på å få tilbakemeldinger fra kommunene om. Jeg antar at mange kommuner vil peke på dette. Regjeringen har allerede gjort noen tilpasninger for å lette situasjonen, slik som tomter og næringsbygg, sier arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

– Kommunene har ansvar for å yte helsetjenester, skole og barnehage. Hvordan vil regjeringen bidra til å øke kapasiteten?

– Som kunnskapsminister fikk jeg på plass beredskapshjemler for skole og barnehage. Det er en del muligheter vi ikke har tatt i bruk. Jeg er spent på å høre fra kommunene hvor skoen trykker mest, sier Brenna.

Fredag ettermiddag møter hun KS-leder Gunn Marit Helgesen.

Mangler boliger

Flere kommuner har pekt på boligmangel som en årsak til at de sliter med å ta imot flere flyktninger. Tidligere i høst ble det klart at regjeringen vil utfase Husbankens tilskudd til utleieboliger – en ordning som ble midlertidig gjeninnført i vår. Brenna vil ikke svare på hvorvidt regjeringen vil revurdere beslutningen.

– Regjeringen vil kontinuerlig vurdere tiltak på ulike felt. Vi vil avvente tilbakemeldingene fra kommunene, sier Brenna.

– Hva gjør dere dersom kommunene melder at de ikke klarer å bosette så mange?

– Nå må vi avvente responsen fra kommunene, og hvilke behov de har. Kommunene gjør en helt fabelaktig jobb. All honnør til kommunene. Vi i regjeringen vil gjøre det vi kan for at kommunene skal være like flinke i fortsettelsen, sier Brenna.

Flest til Norge

I høst har det i snitt kommet over 1.000 ukrainske flyktninger i uka til Norge. Norge tar nå imot 60 prosent av alle ukrainerne som kommer til de nordiske landene.

Nylig ba Arbeids- og inkluderingsdepartementet de øvrige departementene om innspill til tiltak som kan redusere strømmen av ukrainske fordrevne til Norge. 

– Ukrainere har krav på kollektiv, midlertidig beskyttelse. Jeg kan ikke spekulere i hva som vil bli gjort, sier Brenna. 

Etterlyste asylforlik

Denne uka tok Høyres innvandringspolitiske talsperson Mari Holm Lønseth til orde for en strammere asylpolitikk. «Da flyktningkrisen kom i 2015, samlet flere partier på Stortinget seg rundt et bredt asylforlik. Tiden er inne for å gjøre det igjen», skrev Lønseth i et debattinnlegg i Vårt Land.

Brenna sier at enkelte av Høyres forslag uansett vil være uaktuelle for ukrainske fordrevne, slik som strengere politikk for familiegjenforening.

– Det som er bra med Høyres utspill er at de tar til orde for å debattere bredt om flyktningsituasjonen. Det er ikke umulig at Stortinget vil diskutere alle sider av dette, sier Brenna.