Vil begrense strømmen av ukrainske flyktninger

Torsdag ble det registrert 161 nye asylsøkere fra Ukraina. Til sammen har UDI mottatt 930 asylsøknader fra ukrainere den siste uka. I snitt opprettes det nå fem nye asylmottak i uka som følge av økt tilstrømming av ukrainske flyktninger.

Nå ber fersk arbeids- og inkluderingsminister Tone Brenna (Ap) andre departementer om innspill til tiltak som kan redusere ankomsten av fordrevne fra Ukraina. Det går fram av et brev fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet. 

– Vi ser løpende på ulike tiltak slik at vi har god beredskap for alle situasjoner. At vi er forberedt og har beredskap for en rekke scenarioer, er en lærdom fra pandemien. Det er bakgrunnen for at vi har bedt om innspill fra departementene i forbindelse med høye ankomsttall til Norge. Hvilke justeringer vi eventuelt skal gjøre, må vi komme tilbake til, uttaler Brenna via en e-post fra kommunikasjonsavdelingen.

Flere vil til Norge

Norge tar for tiden imot flere ukrainske flyktninger enn Sverige, Danmark og Finland til sammen. UDI-direktør Frode Forfang sa i forrige uke at UDI ikke vet hvorfor. Han pekte på totalpakken Norge tilbyr, deriblant bosetting, hva flyktningene får og introduksjonsprogrammet.

I forrige uke la Brenna og justisminister Emilie Mehl (Sp) fram forslag om å stramme inn vilkårene for forlengelse av introduksjonsprogrammet for ukrainske flyktninger. Regjeringen la ut et forslag på høring om å pålegge kommunene å etablere og drifte mottak i en krisesituasjon med ekstraordinært høye ankomster av asylsøkere.

– Høye ankomster over tid legger press på kommunenes og offentlige myndigheters kapasitet og tjenester på en rekke områder. Som justis- og beredskapsministeren og arbeids- og inkluderingsministeren varslet på sin pressekonferanse i forrige uke, vurderer regjeringen om det er behov for ulike tilpasninger og tiltak for å håndtere de økte ankomstene, uttaler Brenna.

Har strammet inn før

Dersom regjeringen går videre med å gjennomføre tiltak for å redusere antallet flyktninger, vil det ikke være første gang. Forrige gang det var stor tilstrømming av asylsøkere til Norge, i 2015, ble alle partiene på Stortinget minus SV og MDG enige om innstramminger. 

Asylforliket fra 2015 inneholdt 18 tiltak, blant annet:

• Lavere nivå på ytelser.
• Strengere krav til asylsøkere.
• Botidskrav for kontantytelser.
• Se på særordninger i folketrygden.
• Hjelpe mottaksapparatet i Sør-Europa.

Forliket inneholdt også tiltak som uansett vil være uaktuelle overfor ukrainere, all den tid de har fått innvilget kollektiv beskyttelse. Blant disse var rask retur av personer med avslag og grunnløse søknader.

Kommunal Rapport har spurt Arbeids- og inkluderingsdepartementet om det er aktuelt å gjenbruke noen av disse 18 tiltakene. Brenna har ikke besvart spørsmålet.

– Vi skal fortsatt vise solidaritet med, og ta vår del av ansvaret for, mennesker på flukt. Vi vil at de ukrainerne som kommer til Norge, skal ha et godt opphold her, og at flest mulig skal komme ut i jobb og kunne forsørge seg selv, uttaler Brenna.