Terskelen for å sanksjonere arbeidstakers ytringer, er høy, påpeker Synne Bjørvik Staalen. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Terskelen for å sanksjonere arbeidstakers ytringer, er høy, påpeker Synne Bjørvik Staalen. Illustrasjonsfoto: ColourboxColourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ytringsfrihet – ikke munnkurv

Kan arbeidsgiver hindre deg i å offentlig uttale deg om forhold innenfor det fagfeltet du jobber med, eller sanksjonere deg for ditt samfunnsengasjement?

Vi i Tekna får stadig henvendelser fra medlemmer i kommunal sektor som opplever at arbeidsgiver truer med arbeidsrettslige etterspill i saker hvor det rettes kritikk mot arbeidsgiver. Et eksempel: Et Tekna-medlem jobber som sivilingeniør i kommunal sektor, uttaler seg til lokalavisen om at en anstrengt kommuneøkonomi hindrer en forsvarlig utredning av grunnforhold et sted hvor det skal bygges boliger.

Det er åpenbart at slike opplysninger vil ha interesse for allmennheten, for å sikre åpenhet og debatt i et lokalmiljø. Samtidig er det ikke overraskende at kommuneledelsen vil kunne reagere negativt på slike kritiske uttalelser.

Andre eksempler er arbeidstakere som har fått beskjed om at de ikke får lov å ta bilder av kolleger i sosiale sammenhenger, eller å diskutere politikk i sosiale medier. Ofte ser vi også at virksomhetenes skriftlige interne retningslinjer ulovlig innskrenker ytringsfriheten.

Høy terskel

Terskelen for å sanksjonere arbeidstakers ytringer, er høy. Arbeidsgiver må sannsynliggjøre at ytringen vil kunne skade arbeidsgivers legitime interesser, og at ytringen er illojal. Fra arbeidstakers perspektiv vil det med andre ord vanligvis være anledning til å komme med saklige, legitime ytringer om forhold som ikke er undergitt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidstakerens egne oppfatninger.

Utgangspunktet er at det er lov å framsette ytringer av ethvert innhold, til enhver tid og i enhver form. Ytringsfriheten, med hjemmel i Grunnloven § 100, er en grunnleggende menneskerettighet, og samtidig en vesentlig forutsetning for et demokrati. Ytringer skal derfor ikke møtes med trusler eller sanksjoner.

Ytringer og styringsrett

Arbeidstakers ytringsfrihetsvern omfattes av det samme vernet som enhver annen borger. Dette utgangspunktet gjelder både innad i en virksomhet og ytringer ut til andre, for eksempel til mediene. Ytringsfriheten omfatter også retten til å varsle om kritikkverdige forhold ved en arbeidsplass gjennom virksomhetens varslingskanaler, og ytringsfriheten er styrket med varslingsvernet i arbeidsmiljøloven. Eksempler på kritikkverdige forhold kan være økonomisk kriminalitet, miljøkriminalitet, brudd på interne etiske retningslinjer, uforsvarlige risikoforhold mv.

Arbeidsgiver må tåle at du har meninger – og at du ytrer disse meningene på arbeidsplassen og i det offentlige rom. Dette gjelder også ytringer som kan oppleves ubehagelige eller ufordelaktige for arbeidsgiver. Illojale ytringer mot arbeidsgiver vil ikke aksepteres innenfor ytringsfrihetens rammer. Heller ikke forhold som er undergitt taushetsplikt, bør arbeidstaker ytre seg om i det offentlige rom.

Det er et uttalt ønske i et demokratisk samfunn at vi har frie meningsutvekslinger. Dette gjelder også i arbeidslivet, og sunne arbeidsplasser bør kjennetegnes ved at er stor takhøyde for nettopp kritiske synspunkter og faglige meningsforskjeller.