Vi må ha mer næringsliv rundt havnene

Små og store samfunn langs kysten har vokst fram på grunn av tilgang til havet. Havnene har vært bindeledd mellom ressursene til havs og foredling på land, enten det er mat, energi, medisiner eller andre ting.

Havnene har alltid vært en motor for utvikling og vekst, og ringvirkningene er flere arbeidsplasser. Slik vil det også være i framtiden.

Dette har regjeringen oppdaget, og derfor har de store ambisjoner for kysten. Flere skal bosette seg utenfor sentrale strøk, og det er satt et mål om 50 prosent økning i eksport allerede innen 2030.

Alt tyder på at det som skal eksporteres enten kommer fra havet, eller vil bruke havet som transportvei til markedene. Da sier det seg selv at havnene kommer til å spille en sentral rolle.

I både Hurdalsplattformen og forslag til statsbudsjett for 2024 peker regjeringen på at havner og farleder er en viktig forutsetning for bosetting og verdiskaping langs kysten. Framtidige arbeidsplasser langs kysten krever også en framtidig og moderne tilgang til havet.

De nye arbeidsplassene er drevet av grønn industri og den sirkulære økonomien. For å realisere potensialet, må vi investere i infrastruktur som legger grunnlag for deres vekst.

Dagens kystinfrastruktur er en arv fra fortiden, og dagens investeringer vil være vår arv til framtiden. Regjeringens visjoner om vekst langs kysten er umulig uten en omfattende satsing på infrastruktur. Morgendagens næringer må også etablere seg i nærheten av havnene.

Tilgang til sjønære arealer er derfor en kritisk faktor. I forslag til statsbudsjett skriver også regjeringen at «næringsarealer bør utvikles i eller i umiddelbar nærhet til havnene.»

Dessverre mangler verktøykassen for arealutvikling i budsjettforslaget, og i stedet peker man på kommunene for å løse problemet.

Dette er et stort problem. I en undersøkelse blant våre medlemmer svarer fire av ti havner at de ikke har gode nok arealer for effektiv godshåndtering. Omtrent like mange svarer at de ikke har arealer som kan tilbys lokalt og regionalt næringsliv. Og to av tre havner svarer at det ikke er tilstrekkelig med regulerte nærings- og industriarealer i nærheten.

Det er flere år siden EU åpnet for statlige investeringer i arealutvikling gjennom unntak fra statsstøtteregelverk. Det unntaket har man visst å utnytte i mange land – også der man har langt mindre kyst og langt mindre avhengighet av tilgangen til havet.

Her hjemme har staten gjennom Selskapet for industrivekst (SIVA) gått inn på eiersiden i Frier Vest, et næringsareal for grønn og bærekraftig industri i Grenland. For å nå ambisjonen om flere arbeidsplasser og økt eksport, trenger vi langt flere slike investeringer i utvikling av havneareal og sjønære næringsarealer.