Utfordringer for krisesentrene når kommunene overtar ansvaret fra 2010

Det er svært sannsynlig at når kommunene skal dekke hele tilskuddet til krisesentrene over sine budsjetter, vil de og bør de stille en del kritiske spørsmål til driften av eksisterende krisetiltak. Kommunens anliggende vil være å skaffe det best mulig tilbudet til målgruppen som omfattes av Lov om kommunale krisesentertilbod. De vil også være opptatt av å knytte til seg velfungerende krisesenter som kan vise til et godt faglig innhold og som har ordnede arbeidsforhold.

I denne prosessen må alle krisesentre forberede seg på de utfordringene dette måtte gi. Mitt innlegg i Kommunal Rapport 18. august var nettopp et forsøk på å henlede oppmerksomheten på det forholdet, slik at man kan se på egen drift og gjøre tiltak som kan bedre den egne forhandlingsposisjonen overfor kommunene. Dette vil gjelde både for krisesentre som er organisert i Norsk Krisesenterforbund og for de som er organisert i Krisesentersekretariatet.

Norsk Krisesenterforbund tror dette er en realistisk framstilling, og vi ønsker å forberede oss på en kritisk vurdering. Dette er også bakgrunnen for at lederseminaret vårt denne høsten vil ha fokus på de utfordringer som lovpåleggingen av krisesentertilbudet vil medføre.

Når det gjelder vår mye omtalte bekymring for tilbudet til barn på krisesentre, bygger den på en nylig utkommet rapport om barns erfaringer med krisesenteret. I en kronikk i Aftenposten 18. juni antydet rapportansvarlige Carolina Øverlien at krisesentrenes ideologiske utgangspunkt kan være et hinder for at barn får et godt nok tilbud. Ifølge rapporten har dette sammenheng med at krisesentrene tradisjonelt har fokusert på kvinners behov, der barna er blitt betraktet som «medfølgende». Krisesenterloven går imidlertid langt i å gi barna status som selvstendige brukere ved krisesenteret. Dette kan medføre, ifølge Carolina Øverlien, store utfordringer for mange krisesentre.

Nyhetene i TV2 har nylig vist oss at ensidig fokus på ideologi skaper uholdbare tilstander for ansatte og brukere; et forhold som bekreftes i forskningsrapporten «Smertefulle endringsprosesser. En undersøkelse om arbeidsmiljøet ved utvalgte krisesentre» som også nylig ble offentliggjort. Her går man så langt at man anbefaler en avideologisering av krisesentrene for blant annet å komme maktkamp og interne konflikter til livs.

Krisesenterloven pålegger kommunene også å etablere tilbud til menn. Norsk Krisesenterforbunds holdning til dette er at krisesentrene kan bidra til å få dette til. Flere av våre medlemssentre er allerede i dialog med sine kommuner for å finne gode løsninger som tilfredsstiller kravene i loven. Dette samsvarer med verdigrunnlaget i vår organisasjon som har samarbeid og dialog som en av våre mest sentrale verdier.

Skrevet av: Wenche Holmberg Nielsen