Vi må være klare og tydelige overfor storting og regjering om hva den nasjonale støttepakken skal brukes til, skriver ordfører Rene Rafshol (H) i Råde. Bildet er fra flaggheisingen da Stortinget markerte ettårsdagen for invasjonen av Ukraina.

Vi må være klare og tydelige overfor storting og regjering om hva den nasjonale støttepakken skal brukes til, skriver ordfører Rene Rafshol (H) i Råde. Bildet er fra flaggheisingen da Stortinget markerte ettårsdagen for invasjonen av Ukraina.

Foto: Hanna Johre / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ukraina trenger mer støtte!

Kommunene må brette opp ermene og bidra til våre kollegaer i Ukraina, og jeg vil oppfordre KS til å ta et større ansvar.

De siste 15 månedene har nordmenn vist seg fra sin beste side med å åpne sine hjem, sendt klær, mat og aggregater til Ukraina. En del har vært ved den ukrainske grensen og hentet ukrainere til Norge. Kommunene har også stilt opp med å ta imot rekordmange ukrainere i 2022. Over 35.000 er bosatt i Norges kommuner.

La oss som ordførere, stille oss solidarisk skulder ved skulder og bidra med det vi kan!

Da krigen startet, tok både jeg og ordfører Lisbeth Hammer Krogh (H) i Bærum til orde for at norske kommuner burde få vennskapskommuner i Ukraina. Dette har KS tatt tak i, men jeg mener KS ikke har strekt seg langt nok.

Ukraina har blitt et viktig land for Råde kommune. Bygda huser Nasjonalt ankomstsenter, vi tok imot nesten 40 ukrainere i 2022, og vi har næringsaktør Roar Paulsrud med lang fartstid i Ukraina. Etter samtaler med Paulsrud skjønte jeg at det holder ikke med det KS mener med kommunesamarbeid. Etter en god dialog med alle gruppelederne i Råde, dro jeg ned til Ukraina i slutten av april.

Det som møtte meg, overrasket meg. Ukrainerne hadde tatt gatene tilbake, med å gå i velstelte parker, være på kafé eller restaurant, og de benyttet kulturtilbud som fortsatt var åpne.

Det var også mange ting som skremte meg. Det var kontrollposter langs veien, lager og boliger som var skutt eller bombet i stykker og områder vi ikke kunne gå ut av bilen siden området var minelagt. Det var sandsekker i skolevinduene og andre viktige bygg. Det var flyalarmer mange ganger, og jeg fikk besøke bomberom.

Jeg var heldig å få møte flere ordførere og viseguvernører som de lokalt ansatte til Roar Paulsrud hadde plukket ut. Det var viktig fordi det fortsatt er korrupsjon i Ukraina. Derfor er det viktig å finne de rette kommunene som du vet hjelpen kommer fram til.

Mange av kommunene har ikke ledelse som kan engelsk, så jeg var også heldig å få hjelp av tolker. Ønskene til kommunene er varierte. Noen trengte å få realisert rehabilitering av skoler, noen trenger brannbil eller sykebil siden en del av dem er flyttet til fronten.

Viseguvernøren i Zjytomyr ønsket medisinsk utstyr, spesielt for barn i hele regionen, og penger til bomberom ved skolene. De som er i områder som ikke er under russisk kontroll, opplever både innbyggere som dør og blir såret i kamper, og at mange rømmer fra øst til vest i Ukraina eller kommer tilbake til Ukraina og ikke har noen hjem.

Det er grunnen til at jeg mener kommunene må brette opp ermene og bidra til våre kollegaer i Ukraina. Derfor vil jeg oppfordre KS til å ta et større ansvar. Vi har et hovedansvar ovenfor våre egne innbyggere, men med budsjetter som er 20-gangen sammenlignet med våre venner i Ukraina. La oss som ordførere, stille oss solidarisk skulder ved skulder og bidra med det vi kan!

Så må vi også være klare og tydelige overfor storting og regjering om hva den nasjonale støttepakken skal brukes til.

Jeg vet at det er konflikter i flere land som Afghanistan, Syria, og Sudan. Disse konfliktene skal ikke glemmes. Men det er vanskeligere å hjelpe i konflikter som er interne, enn land som blir angrepet av et annet land.

Hvis dere har lurt på hvordan ukrainerne er, så er de helt fantastisk gjestfrie.