Tillitsreformen må bygge på trepartssamarbeidet

Kommunal sektor har alle forutsetninger for å gå i bresjen, og Fagforbundet har ny forskning som viser at kommunalt trepartssamarbeid er verktøyet som bygger tillit.

Fagforbundet er godt fornøyd med Kommunal- og distriktsdepartementets initiativ til å bygge en tillitsreform i offentlig sektor sammen med partene i arbeidslivet.

I Hurdalsplattformen uttrykkes målene om trepartssamarbeid:

• Styrke trepartssamarbeidet og rettighetene ansatte har til å bli involvert i alle viktige prosesser, både i staten og i kommunene.
• Sikre at offentlige ledere har opplæring i den norske arbeidslivsmodellen og trepartssamarbeidet.

Fagforbundet har vært en sentral aktør for å utvikle kommunalt trepartssamarbeid i flere tiår. I ulike nasjonale programmer sammen med KS, departementer og forhandlingssammenslutningene i kommunesektoren har vi definert arbeidsformen som et konstruktivt samarbeid mellom politikere administrative ledere og tillitsvalgte om å utvikle tjenestene i kommunesektoren.

De siste tre årene har Fagforbundet og SINTEF samarbeidet for å forankre og tydeliggjøre det kommunale trepartssamarbeidet. Med bakgrunn i SINTEFs lange tradisjon innenfor arbeidslivsforskning hovedsakelig i privat sektor, og Fagforbundets arbeid med trepartssamarbeid i kommunene, har vi utviklet arbeidsformen slik at det lokale partssamarbeidet på arbeidsplassnivå styrker styringsnivået i kommunen.

Det handler om å bruke og forsterke ansattes samlede kompetanse og evne til utvikling og forbedring av måtene tjenestene utføres. Det er forskningsmessig dokumentert at ansattes medvirkning gir god utvikling, er lønnsom og bedrer arbeidsmiljøet.

Ofte ser vi at det er en form for «prosjekttrøtthet» i mange kommunale virksomheter. Prosjekter «selges inn» på beslutningsnivået, og så iverksettes prosjekter ute på tjenestestedene uten god nok forankring. Kanskje er hovedtillitsvalgte orientert om prosjektet. Det er heller ikke alltid at enhetsleder er orientert, eller plasstillitsvalgte og verneombudet.

Når prosjekter – som å redusere sykefraværet, øke andelen heltidsstillinger eller innføring av digitale løsninger kjøres i gang – kommer prosjektarbeidet i tillegg til alt man driver med i en ellers ofte stresset hverdag. I beste fall plukker man bare de laveste fruktene, og endringene er sjelden varige. Prosjekter med mål om å redusere sykefravær i helse- og oppvekstsektoren er et typisk eksempel på en gjenganger i mange kommuner.

Hvis vi tar tak i kjernen i begrepet forankring, så handler det om å skape et ankerfeste hos dem som skal gjennomføre endringen eller omstillingen, altså ute eller nede i virksomhetene.

Prosjekttrøtthet og manglende forankring handler om at ansatte opplever at de utsettes for endring eller omstilling. Mange ganger oppleves ikke hensikten med et prosjekt og målet er utydelig. Ansatte blir objekter for prosjektet, ikke handlende subjekter som medvirker i endring og utvikling i tråd med bestemmelser i arbeidsmiljølov, kommunelov og hovedavtalen.

I «Håndbok i kommunalt trepartssamarbeid» beskriver SINTEF og Fagforbundet hvordan utviklingsarbeid er en varig arbeidsmetode som bruker etablerte grupper eller møtepunkter på arbeidsplassen. Møteplassene gis nytt innhold og ledere, tillitsvalgte og verneombud jobber med utvikling og tilpasning sammen og i tett dialog med ansatte.

På denne måten kobles det vi kaller det operative og det strategiske nivået i kommunen. Kunnskapen om tjenesteproduksjonen øker på det politiske og administrative beslutningsnivået, beslutninger og vedtak blir bedre, og gjennomføring av vedtak går lettere.

Når det er behov for vedtak i det lokale utviklingsarbeidet, tas de på ordinært nivå i kommunen – i tråd med lov- og avtaleverk og delegasjonsfullmakt. Utviklingsarbeidet utfordrer dermed ikke beslutningslinja i kommunen.

På de arbeidsplassene der ansatte er med i utvikling av tjenestene, viser forskning at sykefraværet går ned, folk står lenger i jobb, og det blir lettere å rekruttere kvalifisert arbeidskraft.

Hvordan vi greier å bruke tilgjengelige menneskelige og materielle ressurser på en målrettet og inkluderende måte på arbeidsplassen, handler om samarbeid.

Hvordan vi har det sammen på jobben, er viktig for arbeidsmiljøet, som igjen påvirker oss både som arbeidstakere og innbyggere.

Når politikere, administrative ledere og tillitsvalgte følger opp og etterspør utvikling som aktive problemløsere, når de støtter partssamarbeidet på arbeidsplassen der ledere, tillitsvalgte, ansatte og verneombud jobber med forbedring, gir det gode tjenester for innbyggerne og bygger tillit i hele organisasjonen.

I Fagforbundet gleder vi oss til å samarbeide om å bygge tillitsreformen. Vi skal skape god utvikling for bedre tjenester.