Rådene som ble overlevert statsråd Monica Mæland under Topplederkonferansen er basert på erfaringer fra reformkommuner og innspill fra de ca. 160 deltakerne på konferansen, skriver Hugo Thode Hansen. Foto: Jan Inge Krossli
Debatt

Sterkere styring – ikke mer tvang

Hvis frivillighetslinjen når det gjelder kommunestruktur skal lykkes bedre enn til nå, må mål, virkemidler og rammefaktorer klargjøres bedre og tydeligere fra regjeringens side.

Sterkere statlig styring betyr først og fremst at mål, virkemidler og rammefaktorer må bli tydeligere, og ikke mer bruk av tvang.

Når det er sagt; bruk av tvang er ikke nytt. Flere av de sammenslåingene som nå er foretatt av kommuner og fylkeskommuner, har skjedd etter «tvangsvedtak» i Stortinget. For dem som studerer hvor det er brukt tvang og ikke brukt tvang, er det vanskelig å finne en gjennomgående rasjonell linje. Hvor tvangsvedtakene kommer, virker i dag i beste fall tilfeldig.

«Kommunedirektørene anbefaler tvang», er overskriften på en kommentar fra Kommunal Rapports Jan Inge Krossli. Dette er en tolkning Krossli og statsråd Monica Mæland gjør ut fra de råd Norsk Rådmannsforum har til statsråden i det videre reformarbeidet.

Rådene ble overlevert til kommunalminister Monica Mæland under Topplederkonferansen i regi av Norsk Rådmannsforum. Rådene er basert på erfaringer fra reformkommuner og innspill fra de ca. 160 deltakerne på konferansen.

Overskriften trekker Norsk Rådmannsforums råd til statsråden vel langt og leder til en misvisende slutning.

Norsk Rådmannsforum anbefalinger til statsråden er:

  1. Fremtidige reformprosesser bør være sterkere sentralt styrt.
  2. Det bør legges som forutsetning at samfunnsoppdraget for kommunene skal være generalistkommuner. Dette må gjenspeiles i kommunestørrelse.
  3. Inndelingsloven må gjennomgås og moderniseres basert på erfaringene fra reformen så langt.
  4. Særlovgivningen bør gjennomgås for å luke ut hindringer for effektive sammenslåingsprosesser.
  5. Fellesnemnda må gis større og klarere mandat for sitt oppdrag, blant annet mht. å styre låneopptak i sin virketid.
  6. Nytt kommunestyre bør overta styring også av gamle kommuner f.o.m. kommunevalget/konstituerende møte, jf. ordinære kommunevalg.
  7. Det forventes at Kommunal- og moderniseringsdepartementet i samarbeid med KS oppdaterer og utvikler veiledning og standardiserte løsninger og sjekklister for det administrative arbeidet, gjerne etter modell fra Kartverket.
  8. Reformmidlene er ikke tilstrekkelige til å dekke nødvendige infrastrukturkostnader (digitalisering, samferdsel, lokalisering). Reformmidlene må økes.
  9. Endringer av inntektsrammene for kommunene parallelt med implementering av kommunereformen og samtidig oppstart av nye kommuner er uheldig. Dette vanskeliggjør sammenslåingskommunenes mulighet til å vise gevinstene ved reformen, da forutsetninger for reformene i hovedsak baseres på at ingen skal sies opp, alle beholder lønn, krav om lønnsharmonisering m.v.
  10. Reformen må ikke forstås som en motsats til behovet for felles forpliktende samarbeid i kommuner og regioner, da behovet for samlet innsats for å løse vårt felles oppdrag er større enn noensinne, med reduserte inntekter, polarisering av samfunnsdebatten og rekrutteringsutfordringer.

Norske rådmenn og kommunedirektører vet av erfaring at det kommunale selvstyret er godt egnet å håndtere kompliserte spørsmål som angår folk og lokalsamfunn. Kommunestruktur er et slikt spørsmål.

Vårt hovedbudskap er at hvis frivillighetslinjen skal lykkes bedre enn til nå, må mål, virkemidler og rammefaktorer klargjøres bedre og tydeligere fra regjeringens side. Hvis så skjer, vil sannsynligvis antall frivillige sammenslåinger øke og antall tvangssammenslåinger gå ned.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.