Kommuner bør ha alle muligheter til å ta opp grønne lån eller utstede grønne obligasjoner, skriver Mats Silberg, og nevner Oslo kommunes varsel om at det skal lånes 2,1 milliarder kroner til karbonfangst og -lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Kommuner bør ha alle muligheter til å ta opp grønne lån eller utstede grønne obligasjoner, skriver Mats Silberg, og nevner Oslo kommunes varsel om at det skal lånes 2,1 milliarder kroner til karbonfangst og -lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Spar penger ved å satse grønt!

Norske kommuner må satse på grønne lån og obligasjoner for å sikre sine innbyggere så lave renteutgifter som mulig fremover.

Per i dag har Oslo Børs registrert over 300 obligasjoner utstedt av kommuner. Ifølge kommuneproposisjonen (2022) har norske kommuner gjeld der renteutgiftene må dekkes av kommunesektoren selv på 346 milliarder kroner.

Med EUs taksonomi etableres det en tydelig, om enn komplisert standard og klassifiseringssystem for hva som er grønt.

Rentene har over lang tid vært lave, men for andre gang på kort tid har Norges Bank satt opp styringsrenten. Innen utgangen av neste år varsler banken en rente på 2,5 prosent. Det blir med andre ord dyrere for alle å låne penger, inkludert kommunene.

Kommunestyrer over hele landet har et ansvar for å bruke så lite penger som mulig på renter. Det er utgifter innbyggerne til syvende og sist blir ansvarlige for, og med den store gjelden i kommunene, vil selv små renteøkninger utgjøre store summer.

Kommunalbanken tilbyr allerede grønne lån med renterabatt, og har en betydelig utlånsportefølje innen dette markedet. Et annet alternativ er å satse grønt i obligasjonsmarkedet.

Historisk sett har det eksistert utallige standarder, kriterier og krav for å kunne kalle en obligasjon eller et fond for grønt. Med EUs taksonomi etableres det en tydelig, om enn komplisert standard og klassifiseringssystem for hva som er grønt.

Like før jul i fjor vedtok Stortinget å innlemme taksonomi-reglene i norsk lov. Her finner vi både kriterier for hva som klassifiseres som grønt, og krav til rapportering og offentliggjøring av informasjon.

Taksonomien vil ta for seg alle deler av økonomien, og beskriver seks formål:

  • Bekjempe klimaendringene
  • Bidra til klimatilpasning
  • Bærekraftig bruk av vann, hav og marine ressurser
  • Overgang til en sirkulærøkonomi
  • Begrense og kontrollere forurensning
  • Beskytte og bygge opp biologisk mangfold og økosystemer.

Dette er blant basisoppgavene til kommunene. Alt fra kollektivtrafikk-prosjekter, sykkelveier, oppgradering av vann og avløp kan i teorien falle inn under disse formålene. Dermed bør kommuner også ha alle muligheter til å ta opp grønne lån eller utstede grønne obligasjoner fremover.

Et konkret eksempel er når Oslo kommune varsler at det skal lånes 2,1 milliarder kroner for å sikre karbonfangst og -lagring på forbrenningsanlegget på Klemetsrud. Oslo kommune har uttalt at deres bidrag skal finansieres med eksterne lån og ikke gjennom bykassa.

Når summene blir så store, betyr hver eneste prosentdesimal i redusert rente mye penger. Hvis kommunen klarer å låne gjennom å utstede en obligasjon som følger vilkårene i EUs taksonomi, kan man potensielt spare ganske store summer over tid.

Taksonomien er både kompleks og krevende å forholde seg til. Det enkleste kan være å lukke øynene. Men da vil etter hvert kommunale obligasjoner havne i samme investeringspott som kullkraftverk, tobakksselskaper og våpenprodusenter, hvor investorene er færre og vilkårene dårligere.

Med økende renter og presset kommuneøkonomi er spørsmålet derfor ikke om man kan slippe unna taksonomien, men om man har råd til å stå på utsiden.