De fleste steder har smittevernlegene og deres team brukt penn og papir eller FHIs enkle excel-ark når de skal føre oversikter over smittekontakter, skriver tre kommuneoverleger.

De fleste steder har smittevernlegene og deres team brukt penn og papir eller FHIs enkle excel-ark når de skal føre oversikter over smittekontakter, skriver tre kommuneoverleger.

Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Smittevernlegene fortjener bedre verktøy

Til nå har legene i kommunene måttet ty til telefon og papirpost når de skal melde om smittsomme sykdommer.

Legene, kommunene og Folkehelseinstituttet har lenge meldt om behov for nasjonale digitale systemer for smittevern. Ikke før nå – flere måneder ut i koronapandemien og etter over 8.000 papirmeldinger om covid-19 – begynner dette så smått å komme på plass.

Nå erfarer vi smittevernleger for alvor hvor krevende det er å spore opp mange mennesker i kommuner over hele landet.

I mars beskrev Aftenposten hvordan smittesporing fortsatt foregår på gamlemåten med penn og papir – både sentralt ved Meldesystemet for smittsomme sykdommer (MSIS) hos Folkehelseinstituttet (FHI) og ute i kommunene.

VG har beskrevet hvordan koronasmitten spredte seg fra Solgården ferie- og helsesenter i Spania til 26 ulike norske kommuner uten at dette ble fanget opp og varslet på nasjonalt nivå, og Dagbladet har omtalt mangelen på gode systemer for varsling og smittesporing.

Det er kommunene som har hovedansvaret for smittevernet, og for å bremse spredningen av allmennfarlige smittsomme sykdommer som covid-19.

Stort ansvar hos smittevernlegen

Når leger i kommunen får melding om et sannsynlig tilfelle eller telefon fra et laboratorium om et positivt prøvesvar, har kommunens smittevernlege et stort ansvar. Den smittede må kontaktes for informasjon og veiledning, og smittevernlegen skal kartlegge om smitten kan være spredd videre til andre personer, såkalte nærkontakter.

Deretter skal eventuelle nærkontakter varsles. FHI skal raskt ha melding om smittetilfellet og supplerende opplysninger på et standardisert skjema. Hvis den smittede personen har vært i flere kommuner, kan også andre smittevernleger bli involvert i saken.

Meldinger skal sendes til kommuneoverlegen i både pasientens oppholds- og bostedskommune. Frem til nå har de fleste av disse meldingene skjedd per telefon og papirpost.

Siden høsten 2017 har Direktoratet for e-helse og Norsk Helsenett arbeidet med å utvikle «tjenestebasert adressering», et system som skal sikre at elektroniske meldinger i helse- og omsorgstjenesten kommer fram til riktig mottaker.

Både FHI og kommunene anbefalte å digitalisere MSIS og å få plass tjenestebasert adressering for smittevern. På den måten vil FHI og de smittevernansvarlige i kommunene kunne utveksle elektroniske meldinger istedenfor papirskjema.

Et slikt system er en forutsetning for at journal- og arkivsystemer kan «snakke sammen» på tvers av kommune- og etatsgrenser.

Få har digitale verktøy

Både under koronaepidemien og ellers gjør FHI en uvurderlig innsats for kommunene ved å gi råd og veiledning til smittevernlegene, men ansvaret for smittevern ligger formelt hos kommunene. Dette har også inkludert ansvaret for å utvikle digitale verktøy for smittesporingsarbeid.

Noen få kommuner har utviklet egne elektroniske løsninger, men på de fleste steder har smittevernlegene og deres team brukt penn og papir eller FHIs enkle excel-ark når de skal føre oversikter over smittekontakter.

Gode systemer for innhenting og håndtering av helse- og helsetjenestedata kan være viktige kilder til fag- og kunnskapsutvikling.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg har påpekt hvor viktig det er å generere «kunnskap i sann tid». Nylig uttalte hun: «Selv om mye har skjedd når det gjelder å dele data og publisere raskt, har ikke like mye skjedd når det gjelder overvåkingssystemene».

Med litt tilrettelegging, kan legene i kommunene bidra til innsamling og rask registrering av pålitelige pasientdata.

Heldigvis er ting på gang. Folkehelseinstituttet varslet 12. mai at legene nå kan fylle ut meldingsskjemaet til MSIS elektronisk. Kommunesektorens organisasjon KS kunngjorde nylig et initiativ for å utvikle digitale verktøy for smittesporing, og blant annet har en kommuneoverlege tatt initiativ til å utvikle et smittesporingssystem.

Raskt, effektivt og kvalitetssikret

Direktoratet for e-helse jobber med det ambisiøse Akson-prosjektet som skal avstedkomme løsninger for «helhetlig samhandling for alle virksomheter som yter helsetjenester i Norge» – herunder en felles kommunal journalløsning.

For å begrense smittespredningen av covid-19, trenger vi systemer for rask og effektiv dokumentasjon og kvalitetssikret informasjonsflyt.

Etter vår mening er den nye løsningen for digital melding av dødsfall og dødsårsaker et godt eksempel på kombinert effektivisering, kvalitetsforbedring og brukervennlighet.

Pandemien har avdekket et behov for kommunikasjon som få av oss ante omfanget av. Nå erfarer vi smittevernleger for alvor hvor krevende det er å spore opp mange mennesker i kommuner over hele landet. Dette behovet blir nok ikke mindre når vi går mot en sommer der mange planlegger feriereiser innenlands.

Det er gledelig at MSIS blir digitalisert. Dette burde vært gjort for lenge siden, og det er fremdeles mye som må gjøres: Meldesystemene må effektiviseres og knyttes til et treffsikkert system for tjenestebasert adressering. Effektive smittesporingsverktøy må på plass.

Vi håper at pandemien kan bli en katalyserende kraft for systemforbedring. Samfunnsmedisinere og smittevernleger bidrar gjerne å gjøre de nye systemene mer brukervennlige og bedre tilpasset virkeligheten.