Det er store hull i tilbudet til pårørende som lever i relasjon til en som en syk. De blir også i liten grad sett av helsevesenet, skriver Karin Tuvmarken.

Det er store hull i tilbudet til pårørende som lever i relasjon til en som en syk. De blir også i liten grad sett av helsevesenet, skriver Karin Tuvmarken.

Foto: Luca Kleve-Ruud / Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Sats på pårørende til rusavhengige og psykisk syke!

Det er ingen tvil om at psykisk syke og rusavhengige fortjener den hjelp og bistand de kan få – det er det stor politisk og faglig enighet om. Det mangler ikke på festtaler i så måte.

I dag har kommunene og spesialisthelsetjenesten hovedansvaret som del av behandling av den syke, men de klarer ikke alt alene. At pårørende er en nødvendig ressurs rundt pasienten, er det derfor også lett å være enige om.

Vi går gjerne i dialog med kommunene om hvordan vi best kan ivareta pårørende.

Men at pårørende selv også må få et godt faglig tilbud til å stå i den vanskelige rollen det er å være pårørende, er det ikke så lett å få gehør for. Å hjelpe de pårørende har store samfunnsgevinster, ikke minst samfunnsøkonomisk, blant annet ved å forhindre sykefravær. Det er også positivt for behandlingen av den syke at de pårørende også får oppfølging.

Norske Kvinners Sanitetsforening (N.K.S.) er en ideell organisasjon som har egne gratis faglige tilbud for pårørende til mennesker med psykiske utfordringer og sykdom eller rus/avhengighet. Våre veiledningssentre for pårørende finansieres av Helsedirektoratet og dels gjennom samarbeidsavtaler med kommunene. Denne pårørendegruppen favner både barn og voksne som lever i relasjon til en som en syk. Det er store hull i tilbudet for denne gruppen, som ofte lever med store belastninger over svært lang tid. Dette er også en gruppe som i liten grad blir sett av helsevesenet.

Å hjelpe barn som vokser opp i familier med psykiske utfordringer, er god samfunnsøkonomi på sikt. Vi vet at denne gruppa har økt risiko for drop out i skolen, som har sammenheng med senere tilknytning til arbeidslivet.

Vi er sterkt bekymret. Pågangen til våre sentre øker dramatisk, og spesielt etter korona opplever vi en kraftig pågang fra bekymrede foreldre og sårbare barn. Pårørende til personer med rus- og/eller psykiske lidelser trenger ofte hjelp til å stå i en krevende hverdag, og veiledningssentrene drevet av N.K.S.er derfor et uvurderlig tilbud.

Det første senteret ble opprettet allerede i 1974 for å møte et udekket behov hos pårørende i en vanskelig situasjon, og flere har kommet til. De er lokalisert i Alta, Bodø, Stjørdal, Haugesund, Sandnes, Skien, Oslo og Kristiansand. På tross av svært effektiv ressursutnyttelse, er behovene større enn det sentrene kan dekke, og noen pårørende må derfor dessverre avvises.

I Norge er det anslagsvis 250.000–380.000 mennesker med rusrelaterte problemer. Når det gjelder psykiske lidelser anslås at 16–22 prosent av den voksne befolkningen har utfordringer i løpet av et år, det er rundt en million mennesker.

Blant barn og unge under 18 år er det 5 prosent, rundt 5.000, som sliter. Noen har både et rusproblem og en psykisk lidelse.

Det anslås at hver person med rusrelaterte eller psykiske problemer har mellom én og sju pårørende. De pårørende er barna deres, foreldre, besteforeldre og andre i nær relasjon. Med dette regnestykket er det tydelig at vi alle sannsynligvis er pårørende til noen i denne pasientgruppen i løpet av livet, og at det bor pårørende i alle norske kommuner, både små og store.

Pårørende får ofte helseutfordringer selv, 27 prosent melder om dette i Pårørendeundersøkelsen 2021.

Undersøkelsen viser også at pårørende til pasienter med samtidig rusavhengighet og psykisk sykdom, har et omfattende og kanskje mer sammensatt ansvar for personen, som er særlig tyngende, med egne utfordringer. Disse er overrepresentert i den gruppen av pårørende som ikke er i posisjon til å utøve pårørendeomsorg fordi personen ikke kan eller vil ta imot hjelp.

Hittil i 2022 har veiledningssentrene opplevd økt pågang fra foreldre til barn og unge med psykiske lidelser. Det er mange vanskelige og komplekse saker, som krever mye ressurser.

For å sikre at kommunene oppfyller ansvaret, må de benytte seg av de ressursene som er tilgjengelig utover egen organisasjon. På den måten ivaretar samfunnet de økende behovene og sammen hjelper vi langt flere pårørende enn i dag.

Vi går gjerne i dialog med kommunene om hvordan vi best kan ivareta pårørende. Det er på tide at også pårørendes behov tas på alvor.