Psykisk handikappede - er kommunen erstatningsansvarlig?

Kommunen kan bli stilt overfor vanskelige avveininger i forbindelse med omsorgen for psykisk handikappede personer. Debatten om de nye reglene om bruk av tvang som trer i kraft 1. januar 1999 illustrerer dette. En lite belyst problemstilling er om manglende bruk av tvang kan føre til at kommunen kan komme i erstatningsansvar dersom den psykisk utviklingshemmede volder skade på seg selv eller andre.

Kommunen er ikke erstatningsansvarlig for enhver skade som en psykisk utviklingshemmet volder. Det gjelder uten hensyn til om den psykisk handikappede er umyndiggjort eller ikke. Det er en del myter forbundet med begrepet “umyndiggjøring”. La meg derfor oppklare en opplagt misforståelse med en gang.

Umyndiggjøring innebærer ikke i seg selv at kommunen blir erstatningsansvarlig for eventuelle skader den umyndiggjorte volder. Kommunen får gjennom umyndiggjørelsen en plikt til å forvalte´den umyndiges midler. Umyndiggjøring pålegger imidlertid ikke kommunen omsorgen for den umyndige person.

Kommunen har imidlertid et omsorgsansvar i medhold av lov om helsetjeneste i kommunen og sosialomsorgsloven. Har kommunen også en plikt til å iverksette tiltak for å forhindre skade?

Det må trolig legges til grunn at kommunen har en viss plikt til å iverksette tiltak for å forhindre skade. Kommunen har altså et visst tilsynsansvar. Når det gjelder psykisk handikappede som har en atferd som kan medføre skade på person/gjenstander, har kommunen er ansvar for - så langt det er mulig - å tilse at slike saker ikke oppstår. Forutsetningen er at dette er en atferd som er - eller burde være - kjent for kommunen. Der hvor den psykisk utviklingshemmede ikke har en slik atferd, men hvor det likevel oppstår skade på person og/eller gjenstander, vil det neppe kunne oppstå ansvar for kommunen.

Vi kan f.eks. tenke oss at en psykisk handikappet person tar seg en snarvisitt over på naboeiendommen, tenner en fyrstikk eller to og kaster fyrstikken i tørt gras. Resultatet: Bygningen på naboeiendommen brenner ned. Er kommunen erstatningsansvarlig?

Domstolen tok i 1983 stilling til et lignende tilfelle. Her var det en sinnssyk pasient som hadde vært uforsiktig i sin omgang med fyrstikker, slik at en bygning på naboeiendommen brant ned. Det ble rettet krav mot sykehuseieren om erstatning for pasientens skadegjørende handling ved opphold i psykiatrisk sykehus. Sykehuseieren ble frifunnet. Begrunnelsen var at det ikke var noen grunn til å innførte spesielle restriksjoner over den sinnssyke med hensyn til hans røyking og heller ikke noen grunn til å advare sykehusets naboer mot ham på grunn av røyking.

Manglende tilsyn kan skyldes at kommunen ikke har avsatt tilstrekkelige midler på budsjettet. Manglende bevilgninger vil som hovedregel ikke føre til noe erstatningsansvar for kommunen. Hovedregelen er at det ikke skal finne sted noen erstatningsrettslig forsvarlighetssensur av bevilgningsmyndighetenes utøvelse. Dog kan det ikke ses bort fra at det kan gå¨en nedre grense ved de uforsvarlig manglende bevilgninger.

Årsaken til manglende tilsyn kan også være en feilvurdering av tilsynsbehovet generelt etter manglende tilsyn i det konkrete tilfellet fra den som utfører tilsynsoppgavene. Her kan det oppstå erstatningsansvar dersom manglende tilsyn fører til at den psykisk handikappede volder skade på seg selv eller andre.

Kommunen kan selvfølgelig forhindre de fleste skader ved å iverksette tvangstiltak 24 timer i døgnet overfor enhver psykisk handikappet med skadevoldende atferd. Norge er imidlertid et mer humant samfunn enn for eksempel Ceausescus Romania. Tvangstiltak kan bare iverksettes når det er nødvendig for å hindre eller begrense vesentlig skade i en konkret situasjon.

Det innebærer at enhver enkelt situasjon må vurderes konkret. Noen generelle retningslinjer er det vanskelig å oppstille - utover det som følger av de generelle retningslinjene for når tvang kan anvendes. Erstatningsansvar vil neppe kome på tale dersom det konkrete situasjonen ikke gir adgang til å benytte tvang. Så kommunens ansatte må her som ellers foreta en forsvarlig vurdering i det enkelte tilfelle.

Torill Evenrud Kjeldsberg, advokat ved Advokatene Haavind Haga DA

Skrevet av: kommunal_rapport_admin