På tide med et kols-løft

De som rammes av lungesykdommen kols, vet at livskvaliteten blir redusert som følge av at det fysiske funksjonsnivået reduseres. Følelsen av å mangle luft i lungene er konstant, og lungekapasiteten reduseres dramatisk.

For den som rammes, er det naturlig nok avgjørende å ha en god dialog med fastlegen og helsevesenet. I dag er det dessverre slik at pasientene selv i stor grad må overbevise helsevesenet for å få nødvendig oppmerksomhet og oppfølging som gjør det lettere å leve med diagnosen.

Tilbudet om lungerehabilitering i Norge er lavt. I 2015 deltok kun ca. 2.500 personer med kols på lungerehabilitering, hvorav 75 prosent av behandlingen var ved et offentlig finansiert sykehus.

Helsedirektoratet har i sine nasjonale faglige retningslinjer gitt en sterk anbefaling om at rehabiliteringstilbudet for personer med kols må bygges opp i kommunene. Så langt i 2023 er ikke tilbudet forbedret i noen grad, og det er derfor på tide med et kols-løft.

Ved en begrunnet mistanke om kols hos en pasient, mener LHL at legen automatisk skal henvise pasienten videre inn i et pakkeforløp. Pakkeforløpet skal gi pasienten nødvendig forutsigbarhet og trygghet for å bli ivaretatt, og skal bli fulgt opp med medisinsk og ikke-medisinsk behandling.

Et pakkeforløp skal slik LHL ser det, være et nasjonalt standardisert pasientforløp, der målet er å bidra til rask utredning og behandlingsstart uten unødvendig ventetid.

Kreftpasienter har i dag et velfungerende pakkeforløp som ble innført i 2015. For denne pasientgruppen definerer pakkeforløpet hvordan utredning, behandling, dialog med pasient og pårørende skal skje, med ansvarsplassering og tidsplan.

LHL er en medlemsbasert og ideell pasientorganisasjon som arbeider for å sikre at våre pasientgrupper får rett og adekvat behandling. I dag har ikke pasienter med kols-diagnosen den samme forutsigbarheten og tryggheten i sitt behandlingsløp.

Det er nødvendig med en endring, da dette er en pasientgruppe som er kronikere, og derfor har et livslangt pasientforløp foran seg når de er diagnostisert. Da er et godt organisert, helhetlig forløp uten unødvendig begrunnede forsinkelser i utredning, diagnostikk, behandling og rehabilitering vesentlig. Det vil gi forutsigbarhet og trygghet for pasienten i en utrygg hverdag formet av sykdom.

Pasienter med kols blir aldri friske, men god lungerehabilitering er en tverrfaglig, individuelt tilpasset behandling hvor hensikten er å bedre den fysiske og psykiske tilstanden til den som er rammet av sykdommen.

I et pakkeforløp vil dette måtte forankres og settes inn i en trygg, god ramme der pasienten vet hva som kommer og når. Det sikrer god pasientbehandling. Dette må være fremst i hver enkelt kommunes helsetjenestetilbud til denne gruppen, som har ansvaret for å sikre dette.