Sms-varsling hadde vært til hjelp da en stor brann hos Asko i Vestby i 2017 gjorde at folk måtte evakueres, og gamle E6 måtte stenges i rushtida, skriver tre ordførere.

Sms-varsling hadde vært til hjelp da en stor brann hos Asko i Vestby i 2017 gjorde at folk måtte evakueres, og gamle E6 måtte stenges i rushtida, skriver tre ordførere.

Foto: Erik Johansen / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

På overtid å la politiet få varsle via sms

Vi har ikke råd til flere akutte hendelser der politiet mangler verktøy for å varsle befolkningen.

22. juli 2011 fant ikke ressursene hverandre. Våre tre kommuner har de siste årene opplevd akutte hendelser som illustrerer at altfor mye tid fortsatt går tapt før befolkningen blir varslet. Det skjer rett og slett fordi ressurser helt unødvendig må lete etter hverandre når de som best kan bruke dem, ikke har dem.

Uansett om det handler om forurensning, naturkatastrofe eller terrorisme, teller hvert minutt.

Politiets synlige, spisse beredskap er veldig mye bedre i dag enn 22. juli 2011. Den gang sto ikke et eneste helikopter i beredskap. Nå har politiet tre plassert på det flunkende nye, nasjonale beredskapssenteret på Taraldrud i Nordre Follo.

Men et annet, og mye billigere, verktøy som politiet har behov for langt hyppigere, er fortsatt ikke på plass: Muligheten til å varsle befolkningen innenfor en faresone via sms.

Det skulle politiet gjerne ha gjort da skredet rammet Gjerdrum 30. desember. Selv om redningsaksjonen i Gjerdrum var godt koordinert, med imponerende innsats fra alle aktører, ville sms-varsling vært et nyttig verktøy.

Det hadde også vært til hjelp da en stor brann hos Asko i Vestby i 2017 gjorde at folk måtte evakueres, og gamle E6 måtte stenges i rushtida.

I stedet er det kommunene som sitter på dette verktøyet. For å få sms-varslet ut, må politiet først formidle til kommunen hvilken beskjed som skal ut innenfor hvilket område. Dette kan ta tid i en kaotisk akuttsituasjon. Så må kommunen etter beste evne få tak i de som faktisk kan sende varslet ut. Kommunene har ikke døgnberedskap for dette, og dermed kan det ta tid.

Akkurat hvor mye tid som dermed kan gå tapt i en akuttsituasjon, oppdaget vi på Nesodden 27. april i år.

Et større utslipp av xylen fra en industribedrift i tettstedet Fagerstrand la en sterk eim av tynner i lufta. Xylen kan i sterke konsentrasjoner gi akutt fare for liv og helse.

Politiet anbefalte folk å lukke vinduer og holde seg inne. Deres verktøy for å gi folk beskjeden var Twitter. Straks kommunen hadde fått klarhet i hvilken beskjed som skulle ut, ble ansatte som kunne sende varslet ut, kontaktet, men dette var i 19-tiden en tirsdag kveld og utenfor deres vanlige arbeidstid.

Fasiten er at det tok over en time fra politiets Twitter-melding til sms-en faktisk gikk ut til befolkningen. Da merket man allerede at lukta var i ferd med å forsvinne.

Heldigvis gikk det bra denne gangen, men om det faktisk hadde vært akutt fare for liv og helse, hadde meldingen kommet altfor sent. Uansett om det handler om forurensning, naturkatastrofe eller terrorisme, teller hvert minutt i en slik situasjon. Da kan ikke innbyggernes sikkerhet være avhengig av å følge med på nettaviser eller sosiale medier, der politiets Twitter-meldinger videreformidles.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) jobbet allerede i 2019 jobbet med et forprosjekt for å få et mobilbasert varslingssystem på plass, for bruk blant annet av politiet.

På vår forespørsel svarer DSB at de har sendt Justis- og beredskapsdepartementet anbefalinger for valg og implementering av et slikt system, og at de håper på tilbakemelding «kanskje allerede til høsten».

Vi mener det haster, og ber justis- og beredskapsminister Monica Mæland før tiårsmarkeringen for 22. juli om å oppgi en dato for når systemet skal være på plass. Vi har ikke råd til flere akutte hendelser der politiet mangler verktøy for å varsle befolkningen.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.