Nye tider krever ny avtale

Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK 20) krever endring, og vi var godt i gang. Så kom pandemien. Jeg tror vi er mange skoleledere som endret fokus fra utvikling til beredskap. Det er nok kanskje hovedårsaken til at vi hører lite om hvordan det egentlig går med denne reformen. Pandemien skygger for LK 20.

Samtidig med LK 20 kom betydelige endringer i vurderingsforskriften. Dermed dukker det opp et dilemma: Er SFS 2213, som regulerer lærerens arbeidstid, tilpasset endringene og forventningene?

I forskrift til opplæringsloven er begrepene løpende og systematisk erstattet av at underveisvurderingen skal være en integrert del av undervisningen.

Det er også et uttalt krav at LK 20 skal flytte fokuset fra kompetansemål i fag til dybdelæring og tverrfaglige tema som tar opp i seg overordnet del.

Tar arbeidstidsforskriften høyde for den nye praksisen som LK 20 og ny vurderingsforskrift legger opp til?

Dagens avtale gir ikke tilstrekkelig og kvalitativt god nok underveisvurdering når læreren har undervisning mesteparten av tidene elevene er på skolen. Mye av dette vurderingsarbeidet bør gjøres sammen med eleven. Det er en krevende øvelse i store klasser.

I august 2017 ble kapittel 9A i opplæringsloven endret. Det stiller mye strengere krav til å forebygge, avdekke og stoppe mobbing. Dermed ligger det mange oppgaver på læreren utover det å gi tilpasset opplæring til den enkelte.

Pandemien har lært oss at skolen må tåle raske skifter og omlegginger av opplæringen, og lærerne har vært fantastiske. Det ble færre voksne per kohort, økt fokus på aktiviteter ute og mindre skille mellom friminutt og undervisning.

Lærerne var endringsvillige og løsningsorienterte og gjorde en formidabel innsats. Pandemien har vist at lærerne er omstillingsdyktige.

Nå er det nok mange ting som ikke fungerte optimalt på hjemmeskole, og det er en del utfordringer med trafikklysmodellen. Men tiltakene har vist at lærerne kan løse ting på nye måter, men vi må legge forholdene til rette.

Hvor vil jeg med dette? Jo, jeg tror vi må tenke nytt, og jeg ser to behov.

Det ene er at lærerne må få mer tid til individuell oppfølging av elevene i den tiden de er på skolen. Det andre er at vi må utvide den bundne tiden i løpet av skoleuken, slik at lærere kan planlegge opplegg i tråd med LK 20, på bekostning av den ubundne tiden.

Jeg tror tiden er moden for å tenke nytt. LK 20, ny vurderingsforskrift og kapittel 9A i opplæringsloven krever mer av læreren når det gjelder individuell oppfølging og samarbeid. Da må det gjøres grep.

Vi står foran et hovedtariffoppgjør, og nå er muligheten her til å gjøre noe med lønn. Det må til for at vi skal beholde og rekruttere gode lærere. Regjeringen må be om en pakke til skolen i samme gate som pakkene til pandemien og strømkrisen. I den pakken må det også ligge redusert leseplikt og tilpasning av arbeidstidsavtalen.

De siste årene er startlønn for lærere blitt prioritert, og særlig lektorer med tillegg. Det er bra, men det er en majoritet med lærere som har lang ansiennitet og ikke så lang utdanning. Disse sakker stadig akterut og må bli sett!

I tillegg til lønn må det gjøres noe med leseplikten. Den må reduseres slik at lærerne får frigjort tid til individuell oppfølging av elevene. Det må etableres en forståelse av at undervisning og individuell oppfølging blir likestilt, at begge deler er nødvendig for at elevene skal oppleve mestring og trygghet.

Jeg vet at dette vil endre hverdagen for lærerne, men jeg tror det vil bli til det bedre. Det blir større fokus på elevene i den tiden de er på skolen, og fokus på planlegging av undervisning i tiden før og etter elevene er på skolen.

En ny arbeidstidsavtale for lærerne må videreføre gjensidig tillit. Skoleleder må stole på læreren, selv om det kanskje betyr å gi fra seg noe av kontrollen. Den siste endringen i avtalen er et skritt i riktig retning, men den mangler reduksjon av leseplikten og tid for alle lærerne til mentorrollen – individuell oppfølging av elever.

Jeg er overbevist om at det er til elevens beste om vi legger til rette for at lærerne får bedre tid til å følge opp den enkelte elev. Det vil bety økte rammer til skolen, men vil være en god investering på sikt. Elevene er fremtidens viktigste kapital.

Nye planer, lover og forskrifter krever nye avtaler, og det krever økte rammer. Pandemien har vist at lærerne har stor evne til omstilling. Benytt muligheten, men betal prisen!