Det siste året med korona har tydelig vist oss viktigheten av gode digitale løsninger på alle områder, skriver Asle Strand.

Det siste året med korona har tydelig vist oss viktigheten av gode digitale løsninger på alle områder, skriver Asle Strand.

Illustrasjonsfoto: Thomas Brun / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ny lov løser få problemer

Den nye loven om bredbåndsutbygging hjelper ikke folk i distriktene.

Vi har fått en ny bredbåndsutbyggingslov. Dette er en lov som har vært på vei i flere år, og som myndighetene synes veldig fornøyd med.

Det er på tide at hele Norge får ta del i utviklingen.

Andre er ikke fullt så fornøyd, undertegnede inkludert. Målet er at loven gjennom økt konkurranse skal gi bedre bredbånd i Norge. Det vil den kanskje gjøre for dem som allerede har et brukelig bredbånd. Og det er bra, og helt sikkert nødvendig på sikt.

Problemet er at den vil kun ha effekt i byer og svært tettbygde strøk hvor det allerede er kamp om kundene. I tillegg vil den medføre mye byråkrati for mange aktører.

Det første og viktigste målet på kort sikt må være at de siste 10 prosentene av befolkningen får et brukelig bredbånd snarest mulig. 10 prosent høres kanskje lite ut, men det er tross alt ca. 500.000 mennesker.

Det siste året med korona har tydelig vist oss viktigheten av gode digitale løsninger på alle områder. Hele familien er nå avhengig av et godt nett til et utall av formål. Og 5G vil ikke hjelpe denne gruppen. 5G er en løsning som primært vil gi større muligheter og bedre fart der vi allerede har brukbare løsninger.

Det er ikke lenger strømming av filmer, underholdning og tidsfordriv som dominerer bruken av internettforbindelsen. Svært mange har nå hatt et år på hjemmekontor, med mer eller mindre gode og dårlige bredbåndsløsninger. Elever har hatt hjemmeskole samtidig som mor og far kjører møter på Teams.

Dette setter høye krav til infrastrukturen. Og stadig flere offentlige og andre viktige tjenester krever tilgang til en stabil internettforbindelse og et raskt bredbånd. Dette er i samsvar med ønsket politikk der framtidens styring skal skje digitalt.

I tillegg skjer en stor del av verdiskapingen i Norge i distriktene, og næringslivet er helt avhengig av et raskt og stabilt nett. Skal vi drive næringsaktivitet i nærheten av der ressursene finnes, må vi prioritere deretter.

Samfunnsbedriftene representerer svært mange energiselskap og deres datterselskap innen bredbånd. De har gjort en formidabel jobb med å bygge ut bredbåndsnettet i distriktene. Ofte med marginal lønnsomhet og til dels med offentlig støtte.

Men vi er ikke i mål, og den nye loven hjelper ikke folk i distriktene. Vi trenger derfor flere verktøy for å sikre et godt tilbud til alle i Norge.

Kommunene har lenge kunnet søke om støtte til bredbåndsutbygging i de områdene hvor de kommersielle aktørene ikke finner lønnsomhet. De har stort sett vært flinke til å bruke ordningen. Men potten har alltid vært for liten, og det er fortsatt altfor mange som har for dårlig nett.

Vi er på vei inn i gigabit-samfunnet med lynraskt bredbånd til alle formål. Det forventes at alle er på nett. Da kreves det at sentrale myndigheter bidrar mer i spleiselaget.

Vi i Samfunnsbedriftene vil fortsette å pushe på for at alle skal få god hastighet på bredbåndet sitt, men vi trenger hjelp. Vi oppfordrer derfor både kunder og lokale politikere til å engasjere seg.

Det er på tide at hele Norge får ta del i utviklingen og får tilgang til hele det digitale tjenestetilbudet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.