Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten, skriver Benedicte Gram-Knutsen.

Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten, skriver Benedicte Gram-Knutsen.

Illustrasjonsfoto: Olav Olsen / Aftenposten
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ny barnevernslov stiller krav til juridisk kompetanse

Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det som regel mangel på jurister i tjenesten.

Å styrke barnevernets arbeid krever mer enn et oppdatert lovverk, skriver landsstyret i Fellesorganisasjonen (FO) i Kommunal Rapport 30. juni.

Så langt er Juristforbundet enig med FO, men det bekymrer oss at de ikke med ett ord nevner behovet for juridisk kompetanse i barnevernstjenesten som kan ivareta lovens krav.

Juristforbundet mener at tverrfaglig kompetanse er nøkkelen til å styrke barnevernstjenesten.

Hva hjelper det med ny lov hvis det mangler kompetanse til å forstå den?

Barnevernstjenesten skal ivareta to hensyn: Sikre riktige vedtak og ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Tjenesten er avhengig av tillit i samfunnet. Den svekkes når barnevernet ikke følger spillereglene, og kan få katastrofale følger for dem som rammes.

Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten. Videre har flere tilsynsrapporter fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Helsetilsynet avdekket en rekke brudd på lover og forskrifter.

Vi må spørre oss hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag.

Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom. Lovens vide fullmakter gjør barnevernet til et forvaltningsorgan med mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn, er problematisk og må stille skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver.

En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktige vedtak. De prosessuelle reglene og barnevernsloven skal være innbyggernes forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk.

Skal barnevernet styrkes og kvaliteten heves, må det flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten. Fraværet av dette er en trussel mot barn og foreldres rettssikkerhet.

Juristforbundet støtter FOs ønske om et kompetansekrav for å styrke kvalitet og rettssikkerhet i tjenesten, men er opptatt av at tjenesten må tilføres de riktige ressursene. Vi trenger ikke mer av det samme!

De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå, tolke og drive rettsanvendelse. Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det som regel mangel på jurister i tjenesten.

Juristforbundet mener at tverrfaglig kompetanse er nøkkelen til å styrke barnevernstjenesten. Fram til nå har de fleste kommuner ikke sett behovet for eller tatt seg råd til å ansette jurister. Vi mener derfor at det fra sentralt hold må tilføres øremerkede midler for å styrke den juridiske kompetansen.

Jurister inn i barnevernstjenesten er en viktig ressurs for å styrke kvaliteten i tjenesten. Barnets beste er uten tvil en kvalifisert, tverrfaglig og kompetent tjeneste!

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.