– En debatt om datasentre krever refleksjon rundt hva disse betyr for Norges vekst og velstand, og ikke minst for det grønne skiftet, skriver næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme i Abelia. Bildet viser montering av nye maskiner i datasenteret til Kryptovault i Hønefoss hvor det utvinnes bitcoin.

– En debatt om datasentre krever refleksjon rundt hva disse betyr for Norges vekst og velstand, og ikke minst for det grønne skiftet, skriver næringspolitisk direktør Nils-Ola Widme i Abelia. Bildet viser montering av nye maskiner i datasenteret til Kryptovault i Hønefoss hvor det utvinnes bitcoin.

Foto: Magnus Knutsen Bjørke
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Norge trenger datasentre for å sikre utvikling

Datasentre skaper igjen kontroverser. Blant annet om lokal bruk av areal og utvinning av kryptovaluta.

Med dagens strømpriser rettes søkelyset mot datasentrene som vår tids kraftkrevende industri, i konkurranse med gamle industri-ikoner om en knapp ressurs.

Alle næringer og offentlige tjenester vil utvikle seg gjennom innovasjoner som forutsetter lagring av store datamengder. Den skyen vi bruker til videomøter, nettbank og e-post er egentlig et datasenter.

Så hvilken verdiskaping bidrar datasentrene med? Flere påpeker at de skaper relativt få lokale arbeidsplasser, sammenlignet med en tradisjonell industribedrift. Det kan være riktig, men Menon har beregnet at datasentrene skaper langt flere arbeidsplasser i andre næringer enn tradisjonell industri.

En debatt om datasentre krever refleksjon rundt hva disse betyr for Norges vekst og velstand, og ikke minst for det grønne skiftet. Et eksempel: Aker Brygge er en etterlevning av Aker-konsernet som bygger av skip og senere offshore-installasjoner. Den moderne utgaven av konsernet har bygget opp store datasett fra industrivirksomheten. Det har gjort selskapet Cognite til en av Norges første såkalte enhjørninger. Kjell Inge Røkke har spådd at Cognite vil utgjøre halvparten av verdiene i Aker-konsernet om få år.

Det er ikke bare litt flere havvind-oppdrag til verftene, litt mer laks i merdene, eller litt mer strøm fra kraftverkene som er den nye oljen. Den nye oljen er å skape digitale og databaserte tjenester på toppen av de klassiske næringene.

Nye teknologiselskaper utvikles i alle klassiske næringer. Det skjer rundt kunstig intelligens, digitalisering av prosesser, og rundt nye tjenester som ingen kunne forutse.Vi ser daglig hvordan korona digitaliserer restaurantene. Det samme skjer i industrien.

Verdien av globale datastrømmer har for lenge siden gått forbi både verdien av finanstransaksjoner og fysiske varer. Norsk næringspolitisk debatt henger igjen i en virkelighetsforståelse som tyder på at det er havvindmøller som skal gjøre oss rike i 2030.

Selvsagt skal vi satse både på havvind, batterier, hydrogen og CCS. Men er det noen av disse satsningene som ikke er avhengig av – eller vil bli opphav til – databasert verdiskapning?

Verdien av data er ikke bare knyttet til arbeidsplasser. I byggingen av Deichman i Bjørvika hentet man inn data som har bidratt til at varmetapet fra bygningen er tre ganger lavere enn snittet for næringsbygg.

Både EU og våre naboland har kommet lenger enn Norge. De ser på digitaliseringen og det grønne skiftet som tvillinger. Digitalisering kan bidra til å kutte utslipp i tradisjonell industri med opptil 20 prosent. 

Digitalisering er viktig for at vi kan frikoble fortsatt økonomisk vekst fra utslipp og bruk av ikke-fornybare ressurser. 80 prosent av vår produktivitetsvekst kommer fra ny teknologi.

Norsk økonomi og næringsliv trenger ikke bare selektive planer for nye enkeltnæringer. Vi trenger en helhetlig tilnærming for databasert verdiskapning i hele økonomien, offentlig som privat.

Investeringer i datasentre og digital infrastruktur er et godt sted å begynne.