Bokostnadene for vanlige husholdninger er i ferd med å skyte i været. Særlig de myndighetsbestemte kostnadene vokser langt mer enn lønnsveksten, skriver Morten Andreas Meyer.

Bokostnadene for vanlige husholdninger er i ferd med å skyte i været. Særlig de myndighetsbestemte kostnadene vokser langt mer enn lønnsveksten, skriver Morten Andreas Meyer.

Foto: Lise Åserud / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Når sjekket du selvkost sist?

Vi i Huseierne har lenge pekt på at gebyrene for vann- og avløpstjeneste ganske snart vil eksplodere mange steder, og vi følger godt med på hva som skjer i kommunene.

Samtidig som landets kommunestyrer ved slutten av fjoråret vedtok budsjett og økonomiplan, ble også gebyrregulativet for 2022 banket gjennom. De fleste av disse gebyrene skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost. Rammene er fastsatt i kommuneloven § 15–1 med tilhørende forskrift.

Neste gang jeg spør om når du sjekket selvkost, bør du kunne svare.

Kommuneloven, forskriften og veilederen for selvkost stiller strenge krav. Det er de folkevalgtes ansvar at kravene blir oppfylt.

Men med hånden på hjertet – når sjekket du sist at kommunen din følger lover og regler når gebyrene vedtas, og at kostnadene innbyggerne betaler, reflekterer den faktiske kostnaden for produksjon av den aktuelle tjenesten?

Har du som folkevalgt og ombud for innbyggerne noen gang bedt kommuneadministrasjonen legge fram en selvkostkalkyle som innfrir dokumentasjonskravene?

Hvis du ikke gjorde det foran vedtakene for 2022, eller kanskje aldri har gjort det, er det jammen på tide å bry seg. Snart vil velgerne dine begynne å stille spørsmål om hva du har gjort for å holde kontroll på de selvkostfinansierte tjenestene. Da kan det være greit å ha svar.

Noen hovedpunkter fra regelverket om selvkost kan kanskje være nyttig hjelp for å stille spørsmålene som du bør stille og få svar på:

  • Samlet selvkost som danner grunnlag for å bestemme gebyrstørrelsen kan ikke være større enn kostnadene ved å yte tjeneste.
  • Det må utarbeides en fullstendig kalkyle hvert år for å dokumentere at gebyrene ikke overstiger selvkost.
  • Dokumentasjonen må vise hvilke kostnader som er tatt med, hvilke fordelingsnøkler som er brukt for henføring av kostnader og hvordan fordelingsnøklene er utledet. Den må også vise beregningen av kapitalkostnader. Videre må den vise hvilke inntekter som er trukket fra i selvkostberegningen. Dokumentasjonen må også vise gebyrinntektene, overskudd og underskudd og framføring av disse.
  • Det skal utarbeides en budsjettkalkyle i forkant av budsjettåret, som et grunnlag for å kunne fastsette gebyrnivået og budsjettere gebyrinntektene.
  • Kravene til dokumentasjon er uavhengig av organisering. Det innebærer at hvis kommunen har satt ut tjenesten til et interkommunalt selskap, vil reglene om beregning av selvkost også gjelde for beregningen av hva som er selskapets selvkost, på samme måte som om kommunen selv hadde produsert tjenesten.
  • Hvis revisjon av selvkostberegningene viser at innbyggerne har betalt for mye, skal feilen rettes opp gjennom tilsvarende reduksjon i senere års gebyr.
  • Hvis revisjon av selvkostberegningen viser at innbyggerne har betalt for lite, er det ikke anledning til å øke gebyrene for å ta igjen det som er betalt for lite.

Bokostnadene for vanlige husholdninger er i ferd med å skyte i været. Det er særlig de myndighetsbestemte kostnadene som vokser langt mer enn lønnsveksten.

Fremover vil store kostnadene knyttet til vedlikeholdsetterslep i strømnettet og i vann- og avløpsnettet bli en stor belastning for mange husholdninger. Det gjør at landets kommunepolitikere må øke sin interesse for at disse tjenestene drives effektivt, at gebyrene beregnes riktig, og at gebyrene ikke finansierer annen kommunal virksomhet.

Vi i Huseierne har lenge pekt på at gebyrene for vann- og avløpstjeneste ganske snart vil eksplodere mange steder. Vi følger godt med hva som skjer i kommunene og har allerede samlet oss et godt inntrykk av gebyrutviklingen for 2022.

Vår spådom om at nå kommer den store smellen i mange kommuner, ser dessverre til å gå i oppfyllelse. Noen eksempler fra vår pågående kommuneundersøkelse: I Indre Fosen og Lillehammer kommuner øker vannavgiftene med nesten 40 prosent fra 2021 til 2022. Hvaler og Randaberg øker begge avløpsgebyrene med rundt 20 prosent.

Jeg ønsker ikke å henge ut disse fire kommunene. Dette kan være gebyrøkninger som er nødvendige for å kunne gjennomføre helt nødvendige tiltak. Men gebyrvekst i dette omfanget understreker viktigheten av at du som folkevalgt følger med, stiller krav til økt effektivitet for å holde gebyrveksten nede og kontrollerer at gebyrene er beregnet riktig.

Så neste gang jeg spør om når du sjekket selvkost, bør du kunne svare.