Å velge norske trevarebedrifter kan i tillegg til bærekraftshensyn og innsparinger på vedlikehold, gi flere arbeidsplasser rundt om i vårt spredtbygde land, skriver Hilde W. Wibe.

Å velge norske trevarebedrifter kan i tillegg til bærekraftshensyn og innsparinger på vedlikehold, gi flere arbeidsplasser rundt om i vårt spredtbygde land, skriver Hilde W. Wibe.

Foto: Svein Grønvold / Samfoto
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Når offentlig sektor setter klimaet først

Få kommuner setter krav til lang levetid, nye klimakrav eller tretyper som innebærer mindre vedlikehold når de anskaffer byggevarer.

Offentlig innkjøp er avgjørende verktøy for å sikre Norges muligheter til å nå FNs bærekraftsmål og skape en sirkulærøkonomi.

Statsbygg går ofte foran, og kan være en inspirasjon og en kunnskapsbank for kommuner som skal rehabilitere gamle bygg.

Når innkjøpspris er det viktigste vurderingsgrunnlaget, blir resultatet gjerne dårlige materialer med kortere levetid.

For ikke lenge siden i en kommune langt mot nord skulle Statsbygg restaurere et offentlig bygg. I prosjektet hadde de mange krav til de nye vinduene: De skulle først og fremst være i tre – et bærekraftig materiale. De skulle være energieffektive, hvilket innebærer at de reduserer varmetapet og sparer strøm, og ikke minst skulle de tilfredsstille nye klimakrav.

Mange kommuner har liten kunnskap når de skal anskaffe byggevarer. Få setter krav til lang levetid, nye klimakrav eller tretyper som innebærer mindre vedlikehold.

Mange velger for eksempel eik fordi det ser pent ut, uavhengig om det skal være en utendørs benk eller til et vindu, selv om det innebærer vedlikehold to–tre ganger årlig for å holde seg fint.

I eksemplet over anbefalte vindusprodusenten å bruke tretypen accoya til vinduene. De er minst like fine som eik, men har 50-årsgaranti mot råte.

Statsbygg fortjener ros fordi de søkte en norsk kvalitetsleverandør og lyttet til faglige råd. Vår erfaring er at mange innkjøpsavdelinger heller velger en billigere leverandør fra utlandet, uten å ta hensyn til kvalitet, levetid, vedlikehold og faglige råd.

Når innkjøpspris er det viktigste vurderingsgrunnlaget, blir resultatet gjerne dårlige materialer med kortere levetid. Livsløpskostnadene og bærekraft gis sjelden en egen og grundig vurdering.

Norske kommuner skal kjøpe inn eller restaurere mange vinduer, dører og tremøbler de neste årene. Å tenke og handle sirkulært er en kjempeutfordring, som alle deler av samfunnet må være med på å møte for å nå FNs bærekraftsmål.

I tillegg til bærekraftshensyn og innsparinger på vedlikehold, kan det å velge norske trevarebedrifter gi flere arbeidsplasser rundt om i vårt spredtbygde land.

Norske rådmenn bør nå sette seg ned sammen med innkjøpsavdelingene for å diskutere hvordan nye anskaffelser kan inkludere livsløpskostnadene for de produktene de kjøper. I det lange løp sparer de da både kroner og klima.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.