Medvirkningen skal være reell – også i detaljplanleggingen

Innbyggere opplever manglende gjennomslag i medvirkningsprosesser knyttet til område- og detaljreguleringsplaner. Årsaken? Ofte er de for sent ute, fordi avgjørende føringer er lagt i kommuneplanen flere år i forveien – knapt uten at noen har hørt om det. Detaljorienterte medvirkningsprosesser vil sikre mot at viktige beslutninger går innbyggere og politikere hus forbi.

Små formuleringer i kommuneplanen som glir ubemerket gjennom by- og kommunestyrer, kan være helt avgjørende for påfølgende område- og detaljreguleringer.

Et vanlig eksempel er kommuneplaner med vedtatte rammer for høyder og utnyttelsesgrader. En formulering som «høyder opptil 12 etasjer» kan gi enorme konsekvenser for nærmiljø og hele byer.

Slike kommuneplanvedtak med rom for storstilt utbygging, gir raskt utslag på tomteverdier. Eiendomsutviklere investerer i tomter og prosjekterer på bakgrunn av vedtaket. Når de senere skal gjennomføre medvirkning etter plan- og bygningslovens paragraf 5-1, vil de meget forutsigelig få reaksjoner på høyder og volumer. Men, de har sitt på det tørre i kommuneplanen.

Situasjonen blir uholdbar og demokratisk uønsket. Først tilknyttet reguleringsplanarbeidet er innbyggerne blitt oppmerksomme på saken og raser mot utbygger.

Samtidig kan det vise seg at mange kommunepolitikere ikke har vært tilstrekkelig bevisste i det hektiske, omfattende arbeidet med kommuneplanen. Selv om de skulle ønske å snu vedtak, møter de utviklere som åpent og ærlig har investert på grunnlag av det.

Å lytte til folkets røst vil da kunne medføre erstatningsansvar og mange års forsinkelse i utbygginger som kommunen har behov for. Derfor skjer det sjelden.

I mindre kommuner vil slike forslag blir mer synlige i medvirkningsprosessene. I større byer med bydeler på kanskje 10–30.000 innbyggere kan slike setninger bli usynlige, noen ganger med vitende og vilje?

Det sier seg selv at det ikke er akseptabelt at slike avgjørende formuleringer går ubemerket forbi blant innbyggere i ett av verdens fremste demokratier hvor medvirkning er lovfestet.

Medvirkning handler ikke om å krysse av for om medvirkningsprosesser er gjennomført eller ikke. Det handler om faktisk å spørre innbyggerne om hva de ønsker. Medvirkning skal være aktiv, reell og representativ. Det er den ikke når store dokumenter sendes ut på høring uten at folk blir gjort oppmerksomme på de små detaljene med omfattende konsekvenser.

Derfor må mange kommuner endre praksis knyttet til medvirkning for kommuneplaner.

Det er utfordrende. Mange tar lett på medvirkningsprosesser ved områdereguleringer og detaljreguleringer. Prosesser blir gjennomført som skinnprosesser hvor innbyggerne i større grad blir informert og avvist enn lyttet og tatt hensyn til. Å lytte til innbyggerne gjennom medvirkningsprosesser innebærer nytenking for mange. Nytenking er vanskelig.

Byene og tettstedene våre blir ikke mindre betydningsfulle i folks liv fremover. Utformingen av det sosiale miljø har stor betydning for folks liv, klima, kultur og stedets identitet og attraktivitet. Kommuner som på alvor setter innbyggernes interesser fremfor politikere og etaters egeninteresser, må sørge for kraftfull detaljmedvirkning i kommuneplaner.

Foruten by- og stedsutvikling på innbyggernes premisser, kan denne økte oppmerksomheten rundt kommuneplanen medføre at reguleringsplaner fra første stund blir utformet mindre kontroversielt. Det er fullt mulig å se for seg at innbyggere og utbyggere i langt større grad kan oppnå konsensus og prosessene i planetater og kommunestyrer bli mindre arbeidskrevende og konfliktfylte.