Å ha en forventning om at eldre skal bo hjemme lengst mulig, er vel og bra. Men ikke sjelden er pårørendes innsats helt avgjørende for at dette skal kunne skje, skriver Anne Torill Brimsø.

Å ha en forventning om at eldre skal bo hjemme lengst mulig, er vel og bra. Men ikke sjelden er pårørendes innsats helt avgjørende for at dette skal kunne skje, skriver Anne Torill Brimsø.

Illustrasjonsfoto: Science Photo Library
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Mange pårørende er alltid på vakt

Eldre skal bo lengre hjemme. Det betyr at mange pårørende går rett fra sin betalte jobb til en ny jobb, uten vaktskifte og pause.

Svært få av oss forventer å få både i pose og sekk. Heller ikke pårørende. Men når regjeringen ønsker at eldre skal bo lengre hjemme, må de kommunale tjenestene legge opp til at nettopp dette kan skje. Fleksible løsninger blir et nøkkelord her.

Innsatsen og støtten fra det offentlige ikke alltid er i samsvar med behov.

På Pårørendesenteret får vi et unikt innblikk i hvor skoen trykker når man er pårørende til eldre som bor i eget hjem. I mange tilfeller avløses ordinært arbeid med en ny type jobb, nemlig pårørendearbeid. Med andre ord: Beredskap uten vaktskifte og uten pause.

Flere eldre vil ha behov for helse- og omsorgstjenester, og flere vil måtte motta hjelp i egen bolig. Dette er noe vi har kunnskap om, og da må vi sette inn tiltak.

Å ha en forventning om at eldre skal bo hjemme lengst mulig, er vel og bra. Men ikke sjelden er pårørendes innsats helt avgjørende for at dette skal kunne skje. Å beholde den omsorgen pårørende står for, er derfor svært viktig. Om vi som samfunn definerer at, ja, vi er helt avhengige av at pårørende fortsetter å stille opp for sine nære, må vi også spørre om hva de trenger av støtte.

Bo trygt hjemme-reformen har fire innsatsområder. Ett av dem er trygghet for brukere og støtte til pårørende. Problemet er at innsatsen og støtten fra det offentlige ikke alltid er i samsvar med behov.

Det er tid for handling. Det er derfor kjekt å kunne løfte fram Lund kommune, som har klart nettopp dette kunststykket – å handle.

Hva har de gjort? Jo, for å avlaste pårørende til personer med demens og realisere Demensplanens mål om «myke overganger» til sykehjem, har Lund opprettet et kveldstilbud tre til fire ganger i uka. De har også et tilbud annenhver lørdag fram til klokken tre.

Med dette tilbudet ser de at brukerne kan bo hjemme lengre, samtidig som pårørende ikke sliter seg helt ut. En vinn-vinn-situasjon.

Pårørende selv gir uttrykk for at dette er et kjærkomment tilbud som gir dem en pustepause og mulighet for et sosialt liv på ettermiddags- og kveldstid. Å gjøre noe kjekt sammen med venner en lørdag formiddag, er også noe de setter stor pris på. De får mulighet til å lade batteriet.

Lund kommune har med dette initiativet tatt pårørendes behov på alvor og lagt til rette for gode, individuelle og forutsigbare tilbud.

For å få til at eldre bor lenger hjemme, må kommuner endre praksis. De må ruste seg for en fremtid der vi vet at sykehjemsplassene vil bli færre. Det må rett og slett være større samsvar mellom tilbud og etterspørsel. Tilbudet Lund kommune gir til sine innbyggere er viktig i denne sammenheng.

Gjør som Lund, ligg i forkant av utviklingen!