Flere ordførere vil heller selge for en rimelig, fornuftig pris fremfor ekstrempriser. Mesteparten av pengene går jo ut av husholdningene og selskapene og inn til staten, ikke kommunene, skriver Einar Holmer-Hoven.

Flere ordførere vil heller selge for en rimelig, fornuftig pris fremfor ekstrempriser. Mesteparten av pengene går jo ut av husholdningene og selskapene og inn til staten, ikke kommunene, skriver Einar Holmer-Hoven.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Lite eierkommunene kan gjøre med strømprisene

Det er ikke godt nok når sentrale politikere sier at vi må aksepterere konkurser og høye strømpriser i landsdelen vår.

Jeg har i lang tid vært bekymret over de galopperende strømprisene vi har i regionen vår. Strømpris-situasjonen ser ut til å være helt ute av kontroll. Og vi er fortsatt bare i begynnelsen av september.

Som ordfører i Lillesand, representerer jeg 2,27 prosent av aksjene i Agder Energi. Derfor har det vært viktig for meg å finne ut hvilket mulighetsrom vi som eiere av et kraftselskap har til å påvirke prisene som både husholdningene, hytteeierne og bedriftene sliter med i landsdelen vår.

Det blir tydeligere og tydeligere at vi som eiere, ikke har noe handlingsrom i det hele tatt.

Først vil jeg avlive en myte om at kommunene tjener «rått» med penger på de ekstremt høye strømprisene.

Av 1.000 kroner du eller ditt selskap betaler i strømregning, tar staten det aller meste av dette. De tar en forbruksavgift, en energifondsavgift og støtte til el-sertifikatordningen. Du må betale 25 prosent moms til staten av totalbeløpet. I tillegg tar staten en grunnrenteskatt på 37 prosent, og en inntektsskatt på 22 prosent – til sammen 59 prosent.

Som om ikke det er nok, så eier Statkraft 45 prosent av Agder Energi, så de tar halvparten av utbyttet selskapet gir. Veldig forenklet kan man si at når du betaler en strømregning på 1.000 kroner, tar staten rundt 800 kroner av disse. Cirka 70 kroner går til kommunene, som igjen blir fordelt på 25 kommuner etter eierandeler.

Til sammenligning ville hele det ekstraordinære utbyttet Lillesand kommune får på grunn av høye priser, knapt nok dekke en lokal slakters ekstra strømkostnader.

Så flere ordførere vil heller selge for en rimelig, fornuftig pris fremfor ekstrempriser. Mesteparten av pengene går jo ut av husholdningene og selskapene og inn til staten, ikke kommunene.

På bakgrunn av bekymringene for situasjonen i landsdelen og usikkerheten rundt hva vi som eiere av et kraftselskap faktisk kan gjøre med prisene, sendte noen ordførere i begynnelsen av august et brev til statsministeren, energiministeren og næringsministeren og utfordret dem på hva vårt handlingsrom er.

Statsministeren hadde noen dager tidligere uttalt følgende: «Jeg forutsetter at kommunene som er eiere av kraftselskap, også sender sine beskjeder. Dette er offentlig eide selskaper.»

Ett av spørsmålene vi stilte var:

«Som vi alle vet, strupes vårt næringsliv med dagens strømpriser. Som eierkommuner skulle vi ønske vi kunne gjøre mer, men vi vet ikke hva. Hva kan og bør vi som kommunale eiere eventuelt gjøre?»

Vi har ennå ikke fått et svar på dette. Men det blir tydeligere og tydeligere at vi som eiere, ikke har noe handlingsrom i det hele tatt. Vi er per nå prisgitt regjeringens og Stortingets handlekraft. Det er ingen god følelse.

Tidligere har jeg offentlig ytret et ønske om at kraftselskapene skal tilby rimelige langtidsavtaler til husholdninger og små og mellomstore bedrifter etter samme lest som det de tilbyr kraftkrevende industri. Avtaler som er blitt tilbudt industrien senest i år, har ligget på mellom 40 og 60 øre kWh.

Det viser seg at det ikke er mulig å tilby samme avtaler til husholdninger og små og mellomstore bedrifter med dagens regelverk. Derfor venter vi nå med spenning på hva regjeringen kommer med til Stortinget i det ekstraordinære møtet i september.

Og da er det viktig at fokuset på disse avtalene bør være å kunne tilby fornuftige og forutsigbare priser for våre små og mellomstore bedrifter, fremfor å søke å maksimere profitten for energiselskapene i et allerede overopphetet prismarked.

Det er en fortvilet situasjon vår landsdel er kommet i. Fordi akkurat vårt geografiske område er knyttet til kontinentet med kabler, smitter kraft- og gasspriser over til oss. Familier, hytteeiere og selskaper får svi.

Fortsatt er det bare tidlig høst, og mange analytikere spår enda høyere priser fram til april – kanskje opp mot 10 kroner kWh.

Det blir spennende å se hvilke løsninger regjeringen og Stortinget kommer opp med. Men jeg frykter det verste: «Klatt-løsninger» og løsninger som ikke er tilstrekkelige.

Det er ikke godt nok når flere sentrale politikere sier vi må aksepterere konkurser og høye priser i landsdelen vår. Bedriftene våre må kunne forvente like konkurranseforhold som tilsvarende bedrifter i Midt- og Nord-Norge. Situasjonen med høye strømpriser kan vare i mange år. Det påligger derfor regjeringen og Stortinget et stort ansvar å sikre gode løsninger og forutsigbarhet for vår region.