Kystens livsnerve i tynn tråd

På grunn av koronasituasjonen har Hurtigruten inngått en avtale som gjør at den bare kommer innom havnene hver femte eller sjette dag, selv om selskapet får full kompensasjon fra staten. Slik kan det ikke fortsette.

I 2020 får Hurtigruten over 850 millioner kroner fra staten for å opprettholde et godt tilbud for gods og passasjerer langs kysten. Det er ikke først og fremst for å støtte Hurtigruten, men for å sikre en viktig transporttjeneste langs den norske kysten. Her finnes lokalsamfunn som har viktige roller i forsvar og beredskap, og som sikrer bosetting og næringsliv over hele landet.

God kommunikasjon med omverdenen er helt nødvendig for disse lokalsamfunnene. Derfor er også Hurtigruten en helt sentral livsnerve for innbyggere og næringsliv – noe som har blitt veldig tydelig under koronapandemien.

Hurtigruten frakter elever til skolen og pasienter til sykehuset. Hurtigruten sørger for at mat og medisiner kommer inn, og at råvarer og foredlede produkter sendes ut. I tillegg er en rekke arbeidsplasser tilknyttet Hurtigruten, enten det er mannskap til sjøs eller mannskap i havner og ekspedisjoner på land.

Gjennom høst- og vinterhalvåret er det større utfordringer for transport langs veier og i lufta mange steder i landet, men sjøveien alltid er åpen. I tillegg har Stortinget slått fast at mer godstransport skal flyttes fra vei til de mer miljøvennlige alternativene jernbane og sjø.

Men nå henger kystens livsnerve i en tynn tråd. Vi har forståelse for at Hurtigruten ikke kan gå i ordinær rutefart i dagens situasjon, ikke minst fordi koronapandemien har gitt en dramatisk nedgang i turismen. Men det kan ikke være slik at lokalsamfunn langs kysten skal ta hele støyten. For dem hjelper det ikke at Hurtigruten får økonomisk kompensasjon. For slike lokalsamfunn er det helt nødvendig at skipene faktisk kommer.

Norske Havner mener at det blir helt feil når staten og Hurtigruten inngår avtaler uten at man vurderer andre som blir berørt av situasjonen. Vi ønsker naturligvis ikke at Hurtigruten skal fratas støtte, men mener det er like viktig å se på selskapets funksjon – og ikke bare økonomi.

Hurtigruteskip må komme innom lokalsamfunnene minimum annenhver dag. Selv om både EØS-avtalen og hurtigruteavtalen gjør det krevende å finne løsninger, må det være mulig å gjøre situasjonen enklere for norske kystsamfunn gjennom høsten og vinteren. De trenger også bedre forutsigbarhet, og ikke en situasjon med nye avtaler hver eneste måned. Vi mener derfor samferdselsministeren og regjeringen må finne en løsning som gagner hele kysten.

Hurtigruten har fått kritikk for sin håndtering av koronapandemien de siste månedene. Det tror vi de har lært mye av. Norske havner er også beredt til å gjøre en ekstra innsats for å samarbeide med lokale smittevernmyndigheter, slik at Hurtigruten igjen kan fungere som livsnerve langs den norske kysten.