Kronprinsparet + mediene = sant

Bruset stiger i desibel og går over til tilrop og ovasjoner. Det forførende øyeblikket er kommet. Stemningen er til å ta å føle på, forventningene er store. Prinsen kysser sin prinsesse. Et helt folk holder pusten. Er dette folkeforførelsens høydepunkt? Askepott har fått sin prins. Mette-Marit er nå landets kommende dronning.

Endret vinkling?

Mediene som skal gjengi og formidle folkets reaksjon har et øyeblikk glemt eller fortrengt historiene fra hennes ungdomstid. Norsk medier utnytter begjærlig den nye situasjonen. Hoffreporterne overgår hverandre i smigrende omtale av brudeparets opptreden. Er pressen nå blitt et offer for den nye holdningen i folket, eller vil den bevisst utnytte de positive reaksjonene i folket i sin bryllupsreportasje?

Hva har fått pressen til å skifte «vinkling» av brudeparet og folk til å skifte holdning til brudeparet? Var Mette-Marits åpenhjertige pressekonferanse det avgjørende øyeblikket? Valg av vinkling vil uansett medføre en forsterkende effekt. En sympati for kronprinsparet vil indirekte styrke monarkiets posisjon. Pressen er med på å støtte det moderne monarki, slik som kronprinsparet har valgt det til å være. Sitter nå en innleid konsulent - statssekretær i Forsvarsdepartementet - og smiler blygt fornøyd over at egen regi er gjennomført til punkt og prikke?

Tilfredsstille antatte behov?

Dagbladets og VGs Tysklands-korrespondenter sender hjem viktige detaljer om kronprinsparets opphold i Düsseldorf. Det ene organet skriver at kronprinsparet forlot hotellet etter at frokosten var fortært, mens det andre organet understreker at hotelldirektøren selv serverte både frokost og ferske aviser på rommet. Men at frokosten forble urørt etter avreise.

Er virkelig det norske folk opptatt av om kronprinsparet virkelig spiste sin frokost før de forlot dobbeltværelset (og ikke en av de 12 suitene som allerede var utleid)?

Er det håp om måtehold?

Kan vi regne med i all overskuelig fremtid å se bilde av Mette-Marit som covergirl i landets boulevardaviser og norske varianter av Svensk Damtidning?

Eller vil mediene i tide tone ned den sterke oppmerksomheten rettet mot kronprinsparets privatliv? Mediene vil nok trenge signaler om å vise større respekt om privatlivets fred og folks naturlige informasjonsbehov.

Kong Håkon den 7. var i sin tid en overopphøyet majestet som raget over folket, og som gjorde de riktige tingene på riktig måte på riktig tid. Han ble satt på prøve og besto alle prøvene med glans. Hans autoritet var uomtvistelig. «Jeg er hele folkets konge, også kommunistenes.»

Kong Olav den 5. ble den store folkekongen. Han hadde evne til å vise engasjement, til å vise troskap mot sin kongerolle og ikke minst til å vise følelser. Han viste at han var både monark og menneske. Kong Harald den 5. har ikke ennå fått de utfordringene som kan vise om han kan være nasjonens redningsmann i en krisesituasjon. Hans største bragd så langt er hans kamp mot sin far for sin Sonja av folket. Mediene var den gangen avventende. Blandet seg ikke inn i prosessen, men sluttet seg begeistret til resultatet - ekteskap mellom en kronprins og ei jente av folket.

I vår tid, derimot, venter ikke mediene på at nyheter skal «skje». Utålmodig skaper mediene nyhetene. Objektene får skynde seg å bli med. Det være seg politikere, filmstjerner eller kongelige. Mediene værer trender i tiden og sørger for at profetier blir selvoppfyllende. Slik at Haakon Magnus’ kongerolle er langt fra den plikttro rollen som farfar og oldefar hadde.

Glemt er troskap til de gamle europeiske kongeidealene. De nye rollene er skapt av unge medlemmer i et internasjonalt jetsett. Fart, penger, spenning og overdrevet livsnytelse. Det er nuet som teller - ikke plikt og tradisjoner.

Hvem har skylda?

Hvem kan vi så «skylde på» for denne utviklingen? Kan vi se på denne rolleendringen som en forlengning av en generasjonsutvikling? Kan vi «skylde på» medienes makt. Eller skal vi holde folket - gjennom dets rolleforventning - ansvarlig? Uansett «skyld» - Mette-Marit og Haakon Magnus har gjort sitt valg. Den menneskelige siden ved dette valget må vi respektere.

Kjærligheten vant

Mette-Marit er ei jente av folket som gjennom gjensidig kjærlighet har vunnet sin ekte prins og kongerikets hjerte. Pressen begeistrer. Folket har latt seg begeistre. Fortiden er glemt. Folket, pressen og kronprinsparet har funnet hverandre.

Skrevet av: Eva Kristin Andersen