91 frivilligsentraler har etter 30 år har blitt til 464 som koordinerer ca. 55.000 frivillige til glede for hundretusenvis av nordmenn, skriver Arvid Askø.
91 frivilligsentraler har etter 30 år har blitt til 464 som koordinerer ca. 55.000 frivillige til glede for hundretusenvis av nordmenn, skriver Arvid Askø.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Kritisk for mange frivilligsentraler

Skal frivilligsentralene kunne videreutvikles, slik Stortinget har vedtatt, må kommunene opprettholde tilskuddene i minst samme omfang som tidligere.

Én ting kan vi være enige om: Frivillighets-politikk er mye mer enn en frivilligsentral.

Takk til Kommunal Rapport for at dere tar opp et viktig tema – frivilligsentralenes framtid! Norges Frivilligsentraler tror dessverre akkurat som kommentator Jan Inge Krossli at ikke alle landets 464 frivilligsentraler vil overleve når tilskuddet til driften forsvinner inn i kommunenes rammetilskudd i 2021.

Det direkte tilskuddet til frivilligsentraler ble tatt bort fra 2017. Kravet om spleiselag med minst 40 prosent lokal finansiering for å motta tilskudd, ble opphevet samtidig, og i 2021 blir kravet om i det hele tatt å ha en frivilligsentral fjernet.

Høyre har tidligere vist seg som et frivillighetsparti. For å ta innledningen på vårt pensum i kompetansekurset vi gir for nye daglige ledere av frivilligsentraler:

«Høyre kom på åttitallet med Norges første NOU om frivillig innsats (Willoch-regjeringen), og det var Høyre som i 1990 igangsatte forsøket med frivilligsentraler og avsatte penger på statsbudsjettet til full støtte for dem som ville opprette en sentral (Syse-regjeringen), et treårig forsøk som regjeringen da gjerne ville avslutte, men som Stortinget har holdt sin hånd over slik at det kunne fortsette i 30 år.»

At frivilligsentralene er en ganske ny oppfinnelse – etter 22 år – synes vi er en noe merkelig påstand.

Og at Krossli skriver at det ikke har vært noen udelt suksess, stiller vi også et stort spørsmålstegn ved – når 91 sentraler nå etter 30 år har blitt til 464 som koordinerer ca. 55.000 frivillige til glede for hundretusenvis av nordmenn.

Kanskje kan uttalelsen også ses i lys av fristillingen av sentralenes innhold, noe som nettopp ga det mangfoldet som minister og departement ønsket seg fra dag én.

Dette er en fristilling som Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning både roser og også kritiserer i sin rapport, men som altså var helt bevisst og ble bestilt av dem som igangsatte ordningen.

Eller som Lorentzen skriver på side 17 i rapporten:

 «Ikke på noe tidspunkt i forsøksfasen eller ved overgangen til permanent ordning gjorde Sosialdepartementet noe forsøk på å gi sentralene et mer avgrenset innhold eller mer presis retning. De mange blomstene som hadde fått utfolde seg i forsøksperioden, fikk i det store og hele anledning til å vokse videre, ut fra lokale forutsetninger.»

Høyre kaller dagens og morgendagens omlegging en del av kommunens helhetlige frivillighetspolitikk. Tidligere i år ble frivillighetsmeldingen fremmet og vedtatt. Den sier at frivilligheten skal være sterk, selvstendig og mangfoldig, og at frivillighet skal utvikles på frivillighetens premisser.

Videre skal frivilligheten skape engasjement, fellesskap og integrering, og den skal vokse fram nedenfra, fri for politisk styring og med utvikling på egne premisser. Og nå mottar kommunene pengene. Skal kommunene styre frivilligheten?

Dette har skapt engasjement! Fra september har vi mottatt støtteerklæringer fra flere landsdekkende organisasjoner, politikere og fylkeslag har reagert med sinne og skepsis, opprop og underskriftskampanjer er laget, og til og med KS’ landsstyre har reagert mot innbyggerfordelingen som er skissert fra 2021.  

Regjeringen vil evaluere hvordan det gikk i etterkant. Hvorfor ikke se hvordan det har gått fra 2017 til 2019 ved å se på våre tall innhentet fra sentralene? Her finnes også mange sider med reaksjoner på hva som skjer med og rundt frivilligsentraler i landet.

Men for all del – undersøkelsene viser også at ca. en tredel av kommunene behandler sine sentraler veldig bra, ved å gi tilskudd som tidligere eller mer, og ved ikke å stille krav om motytelse i form av å løse oppgaver for kommunen.

Én ting kan vi være enige om: Frivillighetspolitikk er mye mer enn en frivilligsentral. Men du skal lete lenge og vel for å finne mer fellesskap, integrering, livsglede og folkehelse et annet sted enn hos de 55.000 frivillige som koordineres av landets frivilligsentraler og de 464 daglig lederne, til glede for en meget stor del av landets befolkning!

Og frivilligsentralene er ingen konkurrent til landets 100.000 foreninger og lag, tvert imot, det samarbeides aktivt med tusenvis av dem. Og samfunnet får over 2.000 årsverk med frivillig arbeid tilbake.

Kjære Høyre: Hvorfor rive ned noe dere har bygget opp? Høyre og de andre partiene på Stortinget har nylig svart oss at de støtter ønsket om minst én frivilligsentral i hver kommune. Kan dette være løsningen? Vi minner om Stortingets vedtak fra juni 2016:

«Med et kommunalt helhetlig ansvar for sentralene vil det ligge til rette for en videreutvikling av ordningen i tråd med lokale tradisjoner og behov.»

Forutsetningen må imidlertid være at kommunene i 2021 som i 2016, opprettholder tilskuddene med samme fordeling og minst samme omfang som tidligere. Bare på den måten vil landet, som Stortinget vedtok, kunne få «en videreutvikling av ordningen».