Krafttak for likestilling

Det er et tankekors at det skjer bare små endringer i kvinneandelen i lokalpolitikken, til tross for at «alle» er for likestilling mellom kjønnene.

Likestilling betyr at kvinner og menn, jenter og gutter, skal ha samme reelle muligheter, rettigheter og plikter på alle samfunnsområder. Likestilling kan forstås som et frihetsprinsipp, og derfor er det så viktig.

I 1992 vedtok Stortinget Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). En nyskapning i loven er regler om at minst 40 prosent av hvert kjønn skal være representert i politiske utvalg.

Er det nødvendig å drive en aktiv politikk for likestilling mellom kvinner og menn? Går ikke utviklingen av seg selv? Det virker ikke slik.

Tidligere Likestillingssenteret (nå Likestillings- og diskrimineringsombudet, LDO) har gitt ut årlige barometre for likestilling. Barometeret måler temperaturen på likestilling i stat og styring, kommunene, næringslivet, forskning og utdanning, arbeidsliv, likestilling i hjemmet, og kjønn og medier.

Barometeret viser at utviklingen de siste årene i hovedsak har stått på stedet hvil.

Statistisk sentralbyråds likestillingsindeks for kommunene viser også stillstand. Gjennomsnittlig skår er 2,5 av maks. 4. Nivået er uendret fra indeksen ble utgitt første gang i 2000.

Konklusjonen er at vi kommer ikke videre uten aktiv, målrettet innsats, koblet med kontinuerlig beredskap for likestillingsdimensjonen i alt vi gjør. Ellers tar det for lang tid! Konkrete tiltak for likestilling må ikke bli motarbeidet. Dyktige kvinner må settes på førsteplass på valglistene, og praktiske hindringer for kvinners deltakelse må raskt løses.

Forskningsleder Ingrid Guldvik ved Østlandsforskning i Lillehammer har laget et doktorgrads arbeid om kjønnsrettferdighet og kvotering i lokalpolitikken. Hun har undersøkt flere forhold og viser hvor det butter, når kommunene fortsatt framstår som mannsbastioner.

- Det er når likestillingen blir konkret og materiell at den blir kontroversiell, mener Ingrid Guldvik.

Kjønnskvotering er et eksempel på konkretisering av likestilling, dermed er tiltaket også omstridt.

Guldviks avhandling tar for seg de mer skjulte og vanskelig målbare temaer. Makt for eksempel.

All politikk, likestillingspolitikken inkludert, har en maktdimensjon. Ved kvotering omfordeles maktressurser hovedsakelig til fordel for kvinnelige folkevalgte og til ulempe for mannlige. Omfordeling av posisjoner, også kjønnskvotert omfordeling, vekker motstand, noe som gir seg utslag ved iverksetting av likestillingspolitiske tiltak.

Framfor alt forstås ulikheten i lokalpolitisk aktivitet som «naturlig kvinnelighet», dvs. at kvinner føder barn. Kvinners spesifikke «egenskaper» brukes for å forklare blant annet hvorfor kvinner ikke deltar i politikken. Det er ingen tilsvarende utlegning av hvordan menn «er» eller av menns «egenskaper». Menn framtrer som selvstendige og objektive individer, mens kvinner framtrer som subjektive og kjønnsrepresentative, ifølge avhandlingen til Guldvik.

Vi trenger god kunnskap for å utforme en politikk og tiltak for en bedre kjønnsrettferdighet tilpasset den lokalpolitiske virkeligheten. Mer likestilling bidrar til en bedre og lettere hverdag for folk flest. Omfordeling av makt og omsorg er viktige stikkord for de utfordringer vi står overfor.

Fedrekvoten og likestilling i yrkeslivet er viktige elementer. Likelønn og kvinners mulighet til å forsørge seg selv, kvinner i styrerommene og lokal likestilling er viktige områder som må styrkes.

Guldvik finner at nesten hvert tredje politiske utvalg bryter med kommuneloven. Det er bekymringsfullt. Fylkesmannen har et ansvar for å påse at kommunene overholder lov og regelverk. Barne- og likestillingsdepartementet ønsker å bidra til atfylkesmannsembetene blir mer offensive aktører for å fremme likestilling. Likestillingslovens paragraf 1a pålegger offentlige myndigheter å fremme likestilling planmessig og målrettet på alle samfunnsområder.

Fylkesmannsembetene har i flere år vært pålagt å redegjøre for hvordan de oppfyller aktivitetsplikten, både i rollen som arbeidsgiver internt i egen virksomhet, og i de eksternt rettet aktivitetene, herunder veiledningsansvaret for kommunene. Vi har allerede mye kunnskap. Bruk den!

Skrevet av: Karita Bekkemellem