KOSTRA er under stadig utvikling

KOSTRA er i første rekke et system som kommunene selv kan gjøre seg nytte av, og blir i stor grad brukt av kommunene til planlegging og evaluering. I tillegg til KOSTRA benytter kommunene seg av andre verktøy som gir dem anledning til å styre sin virksomhet ut fra andre faktorer. Eksempler er arbeidet som gjøres i regi av EffektiviseringsNettverkene, balansert målstyring eller resultatledelse, brukerundersøkelser osv.

KOSTRA blir bedre for hvert år som går, og jeg tror at dataene aldri har hatt større legitimitet enn nå. Tallene som ble publisert 15. mars er foreløpige, og kommunene må rette opp feil i tiden rett etter den foreløpige publiseringen. På den måten blir de endelige tallene som publiseres 15. juni mer komplette og riktige.

Det er kommunenes ansvar å rapportere tallene til SSB i KOSTRA-basen. Dette ansvaret kan vi ikke ta fra kommunene. Det departementet kan gjøre, er å legge til rette for at dette blir gjort på en mest mulig smidig måte, og at tallene blir brukt.

Fylkesmennene er spesielt blitt bedt om å følge opp de kommunene som har problemer med rapporteringen. I tillegg jobber SSB kontinuerlig med å tilrettelegge for bedre rapportering og kontroller gjennom utvikling av enklere og sikrere elektroniske rapporteringsløsninger for kommunesektoren.

Da de foreløpige KOSTRA-tallene fra 2005 ble publisert 15. mars 2006, hadde 302 av landets kommuner levert tall. Dette representerte kommunetall for 85,9 prosent av alle innbyggere i landet.

100 prosent av fylkeskommunene var med i publiseringen av de foreløpige tallene 15. mars 2006. Dette er noe bedre enn det har vært tidligere år. Da de endelige tallene for 2004 ble publisert 15. juni 2005, var det bare et fåtall som ikke hadde rapportert, og vi hadde data for over 99 prosent av befolkningsgrunnlaget i landet. Det står det respekt av.

Ja, det finnes feil i datamaterialet. Men når kommunene selv ser nytten i bruken av dataene, blir fokuset på riktige data større. Derfor er det viktig at dataene blir brukt, både av staten, forskningsmiljøer, journalister og kommunene selv. Ikke minst medienes bruk av dataene gjør at kommuner må svare for feil og får anledning til å rette disse.

I tillegg bidrar KOSTRA (og medienes bruk av KOSTRA) til å synliggjøre lokale prioriteringer, dekningsgrader og enhetskostnader på en måte som bidrar til å skape et levende lokaldemokrati. Jeg tør påstå at aldri før har denne debatten skjedd med et så godt utgangspunkt som i dag.

KOSTRA er under stadig utvikling. Dette skjer i blant annet arbeidsgruppene i KOSTRA. Jeg er spesielt opptatt av er utviklingen som skjer med tanke på kvalitetsindikatorer i KOSTRA. Her vil for eksempel ventetider kunne uttrykke kvalitet på tjenestene.

Arbeidsgruppene er sammensatt av representanter fra kommunesektoren, departement og andre relevante organisasjoner. Arbeidsgruppene gjør en god jobb med å fremme forslag til utvikling av data på de forskjellige tjenesteområdene.

Jeg har en grunnleggende tro på at økt bruk av data skal gi bedre datakvalitet. Derfor er det positivt at mediene bruker KOSTRA mer og mer. Det er også viktig at kommunene benytter dataene til eget bruk. På den måten vil kvaliteten på dataene bli høyere, og vi vil få et styrket lokaldemokrati.

Skrevet av: Dag-Henrik Sandbakken