Korte leiekontrakter gir ustabile bomiljøer

Delprogram nærmiljø er ett av tre delprogrammer i områdesatsingene i Oslo, og arbeidet skjer i samarbeid med staten. Hovedmålet i delprogrammet er at nærmiljøkvaliteter skal styrkes, og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende.

Den nasjonale strategien, Alle trenger et trygt hjem, som ble videreført av dagens regjering, har som sitt andre av fire hovedmål at leie skal være et trygt alternativ til å eie egen bolig.

Leieboerforeningen har på oppdrag fra Oslo sør-satsingen utført en bomiljøundersøkelse i områdeløftene på Rudshøgda og Holmlia senter som en del av kartleggingsarbeidet til delprogram nærmiljø.

Bomiljøundersøkelsen har vært omfattende og utforsket flere temaer, hvorav ett har vært beboeres og sameiestyrenes opplevelse av boligutleie i sameiene i områdene. Grunnkretsene i områdeløftene består av boligsameier og ikke borettslag, og det er dermed kun utleie i sameier som har vært omfattet av undersøkelsen.

Det er stor enighet blant både boligeiere, leieboere og styrer om at høy utskifting av beboere i leieboligene er et problem for bomiljøet i områdene. Når husleielovens minstetid for kontraktslengde er tre år, og i enkelte tilfeller helt ned til ett år, er det lite Oslo sør-satsingen og sameiene selv kan gjøre for å øke bostabiliteten for leietakere i sameiene.

Oppsigelsesvernet for leieboere er i tillegg svakt. For de aller fleste leietakere finnes det ikke et reelt oppsigelsesvern, så lenge oppsigelsesgrunnen kan sies å være saklig. I tilfeller der utleier leier ut egen bolig, kan ikke leietaker protestere på oppsigelsen, og utleier trenger heller ikke å ha saklig grunn. Oppsigelsestiden kan avtales fritt, men dersom ikke annet er avtalt er oppsigelsesfristen tre måneder.

Et hjem du kan miste når som helst på tre måneders varsel, kan ikke med rimelighet sies å være et trygt alternativ. Det kan man kun hevde dersom man ikke selv føler på denne utryggheten hver eneste dag.

Ufrivillige flyttinger og korte leiekontrakter bidrar til en ustabil beboermasse, og jo flere som leier boligen sin, dess færre er det som blir boende i over fem år.

I områdeløftene Rudshøgda og Holmlia senter er det en gjennomsnittlig utleieprosent på henholdsvis 24 og 38 prosent. Men utleieboligene er ikke jevnt fordelt, og en del sameier melder om opp mot 50 prosent utleie.

En del leietakere er studenter og andre unge som har lavere bostabilitet som kjennetegn, mens det i områdene Rudshøgda og Holmlia senter er mange barnefamilier som leier. Denne gruppen leietakere har gjerne behov for større grad av bostabilitet, men hvor det ikke er oppnåelig blant annet grunnet korte kontrakter og svakt oppsigelsesvern.

Mange leieboere i områdeløftene bekymrer seg for om barna må bytte skole ved ufrivillige flyttinger. Delmål 3 i delprogram nærmiljø er at bomiljøene i økende grad skal være velfungerende og oppleves som trygge for beboerne. Det hjelper ikke så mye om bomiljøet oppleves som trygt hvis du ikke vet om du kan bli boende.

Det er dermed noen grunnleggende vilkår i nasjonal skala som stikker kjepper i hjulene til områdeløftenes arbeid for velfungerende og trygge bomiljøer på grunnkretsnivå. Dette til tross for at områdesatsingene er et samarbeid mellom stat og kommune.

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil vurdere husleieloven som forbrukerlov og sikre leietakere mer stabile boforhold.

Leieboerforeningen anbefaler ved gjennomgang av ny husleielov at minstetiden for kontraktslengde økes betraktelig, og at oppsigelsesvernet styrkes. En økning i lovens minstetid vil være i tråd med beboeres og sameiestyrenes ønsker om større bostabilitet i sameiene innenfor områdeløftene i Oslo sør-satsingen.