Debatt

Konkurrerer om pensjon i kommunesektoren

Gjennom å utnytte sin posisjon som kunder kan norske kommuner i årene fremover sikre store beløp i reduserte pensjonsutgifter, samtidig som kommunene sikres innsyn og kontroll.

Alle pensjonsforsikringsordninger bygger på trygghet, solidaritet og langsiktighet. Konkurranse om å levere pensjonsordningene medfører to ting for kommunesektoren; bedre kvalitet og lavere kostnader.

Status på kommunal pensjonsforsikring er følgende: 423 kommuner/fylkeskommuner er med i Kommunal Landspensjonkasse, 21 kommuner/fylkeskommuner har egen pensjonskasse, fem kommuner har valgt pensjonsforsikring i Storebrand, to kommuner i Vital og to kommuner i Gjensidige.

Fire kommuner hadde politisk behandling av pensjonsordning i 1996: Harstad og Karasjok (fra KLP til Storebrand), Bærum (fra egen pensjonskasse til Gjensidige) og Røyken (fra egen pensjonskasse til Storebrand). Flere kommuner gjennomfører tilsvarende vurderinger i 1997.


Stordriftsfordeler
Situasjonen har ikke alltid vært slik. Norske Folk hadde i 1970-årene over 100 kommuner som pensjonskunder. Hovedårsaken for fremveksten av KLP var at datidens datateknologi medførte betydelige stordriftsfordeler ved å samle kommunene i en felles pensjonskasse med blant annet en gjennomsnittsbetraktet premieberegning.
Dagens datateknologi sikrer mulighet for kostnadseffektiv individuell beregning av hver enkelt kommune. Dette gir kommunene mulighet for innsyn og kontroll, samtidig med at solidaritetsgrunnlaget i forsikring opprettholdes.
Eksempler på forbedret innsyn og kontroll i Storebrand er fullstendig kontoføring, oversikt over risikoforløp og månedlige investeringsrapporter. Stordriftsgevinstene i pensjonsforsikring i dag ligger i forvaltning av oppsparte midler. Dagens ustabile finansmarkeder krever store investeringer i forvaltnings- og kontrollsystemer, utgifter som det er gunstig å fordele på flest mulig. I tillegg er det viktig at selskapet har tilstrekkelig evne til å bære risiko på vegne av kundene.
Storebrand er landets største forvalter av pensjonsmidler med landets største forvaltningsmiljø. Storebrand er også Norges mest solide livsforsikringsselskap. Dette er viktige forutsetninger for fremtidig sikker og høy avkastning, noe som er avgjørende for de totale pensjonskostnader over tid.


Gode kontrollrutiner
Pensjonsrettighetene i kommunesektoren er strengt regulert gjennom lover og regelverk overvåket av Kredittilsynet, gjennom overføringsavtalen forvaltet av Statens Pensjonskasse og gjennom hovedtariffavtalen i kommunal sektor. Ingen pensjonsordning får flyttes uten full administrativ og politisk behandling i den enkelte kommune. Ansattes representanter er involvert i prosessen. Det partssammensatte pensjonsutvalget skal dessuten godkjenne enhver flytting for å sikre at hovedtariffavtalens krav er ivaretatt når det gjelder bruttoytelser, full fondsdekning, linearitet, overføringsavtale med videre.
«Dumping» som virkemiddel når det gjelder kommunal pensjon er ikke mulig. Storebrands kommunale pensjonsordning for Røyken og Karasjok er behandlet og godkjent av pensjonsutvalget uten merknader.


Bruttogaranti
Storebrand og KLP gir full ansvarsdekning i forhold til hovedtariffavtalen. Den prinsipielle forskjell er at i Storebrand betales en forskuddspremie som gir full garanti for alle ytelser, også samordning og tidligpensjonering. Utgifter som følge av lønnsvekst og G-regulering betales når det inntrer med en engangspremie som normalt dekkes av ordningens overskudd.
I KLP faktureres det en etterskuddspremie. Det vil si at kommunen må innbetale ekstra premie for å være dekket dersom á konto innbetalingen ikke er tilstrekkelig. I 1996 måtte alle medlemmer av KLP innbetale ekstra 0,8 prosent av pensjonsgrunnlaget i tillegg til à konto innbetalingen, i hovedsak på grunn av stor G-økning.


Reell rentegaranti
Et annet vesentlig poeng er at Storebrand skiller mellom kunde og eierrollen. Det innebærer at det ikke stilles krav til egenkapitalinnskudd. Det er følgelig Storebrand og ikke kommunen som står ansvarlig dersom den garanterte renten ikke oppnås.
I KLP har alle kommuner ubegrenset tilskuddsplikt ved manglende dekningsgrad.


Bedre innsyn
Gjennomsnittspremie ble innført fordi det var enkelt å administrere, ikke fordi det er solidarisk. Gjennomsnittspremie medfører derimot mangel på innsyn og kontroll. I staten har man forlatt gjennomsnittspremie som modell for de fristilte virksomhetene av to grunner (St. meld. nr. 33 1993-94).
1 Det er ikke naturlig å ta samme pris for forskjelligartede virksomheter.
2. Aktuariell premieberegning fører til at man får en riktig pris på pensjonsutgiftene og dermed også konsekvens for egen personalpolitikk.
De samme argumenter gjelder like fullt for kommunal sektor:
1. Kommunal sektor inneholder mangeartede virksomheter i tillegg til kommunene. Det er ikke rimelig å ta samme premie av en kommune, et kraftselskap eller en barnehage.
2. Uten konsekvens av egne handlinger er det vanskelig å sikre en ønskelig personalpolitikk. Kommuner som følger opp regjeringens «arbeidslinje» ved å legge til rette for at eldre arbeidstakere kan få stå i stilling og som følger tariffavtalens intensjon om å legge til rette for flest mulig heltidsstillinger vil med pensjonsordning i Storebrand, eller egen pensjonskasse, få konsekvens gjennom redusert pensjonspremie.
For kommunene er det i hovedsak pensjonsalder og gjennomsnittlig stillingsstørrelse i tillegg til lønns- og G-regulering som avgjør brutto pensjonskostnader. Det er en myte at gjennomsnittspremie gir mer stabil premieutvikling.
Det er like fullt en myte at alt jevner seg ut over tid. Storebrand har forsikret kommunal pensjon fra 1939. Premienivået har vært like stabilt og lang mer forutsigbart enn det kommuner i KLP har opplevd. Både i 1994 og i 1996 opplevde kommuner i KLP at regningen ble vesentlig høyere enn forutsatt.


Varige forskjeller
Årsaken til at for eksempel Harstad og Karasjok kommuner har en lavere faktisk kostnad enn gjennomsnittspremien i KLP har ikke sin årsak i alderssammensetning eller kvinneandel, forskjellen er i hovedsak lite bruk av deltid. Dette er styrt av kommunens personalpolitikk, størrelse og geografisk plassering og er ikke et tilfeldig kortsiktig utslag.


Fordel for kommunen
Flytteforskriftene for pensjonsforsikring gir kommunene full frihet til å velge pensjonsleverandør. Gjennom å utnytte sin posisjon som kunder kan norske kommuner i årene fremover sikre store beløp i reduserte pensjonsutgifter, samtidig som kommunene sikres innsyn og kontroll. Ansattes rettigheter opprettholdes og kommunene kan få frigjort viktige ressurser til å sikre fortsatt god tjenesteyting til kommunens innbyggere.

Skrevet av: Bjarne F. Refsnes

Powered by Labrador CMS