Kommunene brøt ulovlig avtale

Forhandlingene i Norgeshistoriens største arbeidsrettssak er over. Dommen faller ikke før over sommerferien. Rettens formann Tor Mehl vil ikke forhaste seg, for det er et historisk dokument han og de seks andre dommerne skal skrive. Nesten uansett hva dommen går ut på, så vil den få store konsekvenser for markedet for kommunale pensjonsforsikringer.

Jeg tror dommerne vil komme til at kommunene brøt tariffavtalen da de forlot KLP som leverandør av kollektiv pensjonsforsikring til fordel for fire ulike private livselskaper. Tariffavtalen krever at pensjonsforsikringen skal være ”kjønnsnøytral”. LO tolker dette slik at pensjonspremien skal beregnes for flere kommuner, slik at det blir mindre lønnsomt for den enkelte kommune å ansette menn framfor kvinner. Kvinner lever nemlig lengre enn menn og må betale høyere premie. Denne tolkningen av tariffavtalen er lett å skjønne. Den går dessuten igjen i alle dokumenter og i de fleste vitneutsagn fra våren 1998, da tariffavtalen med KS ble inngått.

KS har ingen støtte i samtidige dokumenter eller vitneutsagn for sin avtaletolkning. Den går ut på at alle selskapene har kjønnsnøytrale ordninger. Alle kommuner kan utjevne premien internt i kommunen, slik at den enkelte sykehjemsbestyrer ikke høster gevinsten ved å ansette folk som er billige å forsikre.

Hvis nå LOs avtaletolkning er riktig, hva så? Da har vi vunnet saken, sier LO. Nei da. Da taper dere med glans, sier kommunene.

Og her synes jeg advokatene deres har gode poenger. Kommunene mener at tariffavtalen er ulovlig. Det var (og er!) bare KLP som tilbyr kjønnsnøytral pensjonsforsikring etter LOs definisjon. Ordningen med premieutjevning er egentlig i strid med loven, men KLP har dispensasjon fra lovverket for å tilby et slikt produkt. Andre selskaper er altså ikke aktuelle leverandører. Da har KLP et monopol. Det er i så fall i strid med forsikringsvirksomhetslovens paragraf 7.8, som forbyr flyttehindringer på pensjonsmarkedet. Denne lovbestemmelsen kom i 1993, nettopp for å sikre konkurransen på forsikringsmarkedet.

Det sier seg selv at tariffavtaler ikke kan stå over loven. Og dermed er kommunene frie til å flytte. Dette vil bety at fagforeningene en gang for alle er vippet av pinnen når det gjelder pensjonene. Da er pensjonsinnkjøp ikke lenger personalpolitikk, men vanlige kommunale innkjøp.

LO mener at flyttehindringene må kunne aksepteres. Hvis de andre selskapene var interessert i å konkurrere om oppdragene, kunne jo også de søke om dispensasjon fra loven. Det har nemlig ingen private selskap gjort. Jeg tror ikke dette argumentet holder. Vitneforklaringene i retten viste etter min mening at det lå ren maktkamp bak de kryptiske flyttereglene i tariffavtalen av 1998. Fagforeningene og KS samarbeidet om å beskytte KLP mot konkurranse.

KS står i en slags mellomstilling i retten. KS mener at kommunene brøt tariffavtalen på noen uvesentlige punkter, men altså ikke på det viktige punktet om kjønnsnøytralitet. Slik KS tolker ordet ”kjønnsnøytral”, har ordet ikke noe reelt innhold. Hvis KS vinner fram med sin avtaletolkning, så vil det også åpne opp for fri flyt på pensjonsmarkedet.

Rettssaken har etter mitt skjønn vist hvor feil det er at KS og fagforeningene skal sitte inne i Oslo og tre mer eller mindre gjennomtenkte avtaler ned over hodet på kommunene. Måtte Arbeidsretten komme fram til at kommunene var i sin fulle rett til å velge pensjonsleverandør!