Kollaps eller bærekraft i helsetjenestene?

Helsepersonellkommisjonens rapport kom i siste liten. Nå må det handles. Skylappene må av, og vi må starte med de lavthengende fruktene som er helt avgjørende for bærekraftige helsetjenester. Vi må sørge for at flest mulig mestrer hverdagslivet sitt.

Hva ville du ønske, dersom du ble rammet av sykdom eller skade: Hjelp til ethvert toalettbesøk eller opptrening og tilrettelegging slik at du kan mestre toalettbesøkene selv?

Nesten alle ville valgt det siste, fordi det handler om selvstendighet, selvfølelse, vaner og frihet. Likevel har vi i tiår etter tiår prioritert å gi tilbud om pleie og hjelp fremfor rehabiliterende tjenester. Til tross for at de fleste ønsker å klare seg selv, og på tross av at det har gitt oss et helsevesen som er i ferd med å briste.

Ergoterapeuter har lenge ropt om bærekraftige prioriteringer i helsetjenestene, men alvoret måtte bli stort før realitetene ble tatt på alvor. Helsepersonellkommisjonens konklusjoner har bidratt til en kollektiv vekker.

Utfordringene kan virke enorme, men mitt budskap er: La oss i alle fall starte med de endringene som er ren og skjær logikk! La oss sørge for at folk får muligheten til å klare seg selv, lengst mulig! Den gode nyheten er at det også gagner samfunnsøkonomien og bærekraften i helsetjenestene. Det er så selvsagt at det er banalt.

Unnfallenheten må stoppe nå. Nå må det prioriteres smartere, med en tydelig bærekraftig retning. Ifølge SSB-rapporten Arbeidsmarkedet for helsepersonell fram mot 2040, er det sannsynlig med en 87,8 prosent vekst i etterspørselen etter ergoterapeuter. Det vil alltid være behov for gode pleie- og omsorgstjenester, men fremover må vi også sikre at færrest mulig får behov for de mest ressurskrevende tjenestene. Det må derfor utdannes flere ergoterapeuter, og det må opprettes flere stillinger, og det på tross av Helsepersonellkommisjonens tydelige budskap om at det må bli færre ansatte per pasient.

Når bemanningsbehovet må dempes, er det kritisk viktig at en større andel ansatte yter tjenester som bidrar til at flest mulig igjen kan mestre hverdagen uten varig behov for pleie eller hjelp. Bærekraftige helsetjenester forutsetter god tilgang på ergoterapeuters mestrings- og tilretteleggingskompetanse. Det er helt uholdbart at 44 kommuner ikke engang har lovpålagt ergoterapikompetanse.

Fremover må det sikres en annen balanse i den tverrfaglige sammensettingen, og vi må i mye større grad, også, sikre at rett kompetanse brukes til rett tid.

Det er først ved sykdom, skade eller andre utfordringer i livet at de fleste oppdager hvor viktig de dagligdagse vanene og rutinene er. Mestring av hverdagslivet forebygger, utsetter og forhindrer behov for både hjemmetjenester og institusjonsplasser. Helsepersonell med mestringskompetanse gir lavthengende frukt.

I fortsettelsen må vi prioritere det som har blitt nedprioritert i skvisen mellom det som brenner mest og det som lønner seg på sikt – det mellom blålys og pleie. Helsefremmende og forebyggende innsats gjør at innbyggerne holder seg friske lenger. Rehabiliterende tjenester gjør at flest mulig gjenvinner funksjon og kommer tilbake til utdanning, arbeid og mestring av hverdagsaktivitetene.

Skylappene må av. Det blir hardere og vanskeligere prioriteringer, men vi må i alle fall starte med endringer som er ren logikk. Nå må vi prioritere det som forebygger utenforskap, skaper selvstendighet og mestring og som sørger for inkludering og deltakelse.

Bærekraft i helsetjenestene forutsetter at flest mulig mestrer hverdagslivet så lenge som mulig, med så lite tjenester som mulig.