Inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er et avgjørende skritt for å sikre at funksjonshemmede får de rettighetene vi har krav på, skriver Vibeke Marøy Melstrøm.

Inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er et avgjørende skritt for å sikre at funksjonshemmede får de rettighetene vi har krav på, skriver Vibeke Marøy Melstrøm.

Foto: Gorm Kallestad / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Inkorporering av CRPD: Representerer KS virkelig kommunene?

KS hevder å representere kommunenes interesser, men i saken om funksjonshemmedes rettigheter er det klart at de er i utakt med flertallet av kommunene.

Høringsfristen for utredningen av å inkorporere FNs konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter (CRPD) i norsk lov, gikk ut 5. juni.

Et overveldende flertall på 77 prosent støtter ekspertutvalgets flertall om å inkorporere CRPD i menneskerettsloven, mens kun 4 prosent er imot.

Dette er en oppfordring til KS om å lytte til kommunene og deres tydelige budskap.

Dette er gledelige tall. Men blant de kritiske røstene finner vi Kommunesektorens organisasjon (KS). Det er grunn til å spørre: Representerer KS virkelig holdningene til kommunene i denne saken?

Flere kommuner har uttrykt en tydelig støtte til inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven, som viser en sterk forståelse for og anerkjennelse av funksjonshemmedes menneskerettigheter.

Arendal har gitt klar støtte, med helse- og omsorgsutvalget som mener at CRPD må inkorporeres i menneskerettsloven for å sikre funksjonshemmedes rettigheter.

Trondheim deler dette synet, og understreker at FNs kjernekonvensjoner bør likebehandles i norsk rett, inkludert CRPD.

Stavanger går enda lenger ved å mene at CRPD bør gis forrang foran annet norsk lovverk ved motstrid. Sarpsborg og Oppdal støtter også inkorporeringen, med sistnevnte som antar at de rettslige konsekvensene vil være begrensede og derfor støtter ekspertutvalgets flertall.

Sande kommune fremhever den klare signalverdien inkorporeringen i menneskerettsloven vil ha, i tråd med kommunens verdier.

Ulstein og Volda støtter at FNs kjernekonvensjoner bør likebehandles i norsk rett, og at CRPD derfor bør inkorporeres i menneskerettsloven.

Porsgrunn følger flertallet i det juridiske ekspertutvalget og støtter inkorporeringen, mens Gildeskål mener det er naturlig at CRPD likebehandles i norsk rett.

Dette brede spekteret av kommuner som støtter inkorporeringen av CRPD, viser tydelig at KS’ standpunkt ikke nødvendigvis reflekterer synspunktene til mange av deres medlemmer.

KS hevder å representere kommunenes interesser, men i denne saken er det klart at de er i utakt med flertallet av kommunene.

Inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er et avgjørende skritt for å sikre at funksjonshemmede får de rettighetene vi har krav på. Det handler om å gi konvensjonen den rettslige tyngden som trengs for å gjøre en reell forskjell i folks liv.

Kommunene som støtter denne inkorporeringen, viser at de tar menneskerettigheter på alvor. De ser behovet for å sikre likebehandling av alle FNs kjernekonvensjoner i norsk rett, og de forstår betydningen av å gi CRPD en solid rettslig forankring.

Denne uenigheten med KS i spørsmålet om inkorporering av CRPD er viktig. Mange kommuner ser dette som en nødvendighet for å sikre funksjonshemmedes rettigheter, og det er en sak de står samlet om, uavhengig av KS’ posisjon.

Dette er en oppfordring til KS om å lytte til kommunene og deres tydelige budskap. Inkorporeringen av CRPD i menneskerettsloven er ikke bare en formalitet, men en viktig erkjennelse av behovet for å styrke rettighetene til Norges største minoritet.

Vi håper at KS tar dette til etterretning og justerer sitt standpunkt i tråd med kommunenes ønsker og behov.|