Bergen er blant dem som har kommunal pensjonskasse – et perfekt redskap til å styre en kommunal pensjonsordning, slik Arne Gunnar Holvik ser det.

Bergen er blant dem som har kommunal pensjonskasse – et perfekt redskap til å styre en kommunal pensjonsordning, slik Arne Gunnar Holvik ser det.

Foto: Geir Martin Strande / BT
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Ikke sett viktige deltakere på tribunen!

Kommuner som setter pensjonen på anbud, bør sørge for at pensjonskasseløsningen ikke velges bort før konkurransen er startet.

Etter at det ble åpnet for konkurranse i det kommunale pensjonsmarkedet, har Vestland anbudsutsatt pensjonsløsningen for den nye fylkeskommunens 3.000 ansatte og 11.000 pensjonister. Fylkestinget besluttet i september å tildele kontrakten til Storebrand.

En pensjonskasse er et perfekt redskap til å styre en kommunal pensjonsordning.

KLP klaget på tildelingen, og begrunnet dette med brudd på anskaffelsesregelverket. Nå har dom falt, med Storebrand som vinner. Fra tribuneplass gratulerer vi Storebrand!

Det er satt endelig punktum. KLP har erkjent tap. Men, er egentlig striden mellom KLP, Storebrand og Vestland fylkeskommune det viktigste i denne saken?

Konkurransen om de kommunale pensjonene har i mange år vært fraværende, preget av innlåsingseffekter som har ødelagt konkurransen.

I tillegg har kommuner som har konkurranseutsatt sine pensjoner, vært pliktige til periodisk å sette pensjon på anbud, i motsetning til kommuner som forholdt seg passive. De kunne altså fortsatt legge den årlige fakturaen fra KLP til betaling, uten noe krav til anbud.

Med mange av hindrene for konkurranse ryddet av veien, skulle vi tro at norske kommuner, fylkeskommuner og andre med kommunal pensjon sto i kø for å konkurranseutsette, slik Vestland nå forbilledlig har gjort.

Problemet med offentlig pensjon er at pensjon er så forbaska vanskelig. Det er en vrimmel av vanskelige ord og begreper som jeg vil tro gjør mang en kommunedirektør frustrert.

Test deg selv: Hva får jeg i pensjon? Hvordan påvirker nye samordningsregler min pensjon? Hvordan påvirker samordningsreglene kommunen? Hva betyr tilleggsavsetningene for vår kommune?

Men er det egentlig så vanskelig? Det gjelder å skille ut det som er viktig for din kommune. En forutsetning er at kommunen får et effektivt system for forvaltning av pensjon. Det kan en rekke leverandører tilby. Du trenger for eksempel ikke kjøpe bilforsikring til kommunens ansatte når du gjør innkjøp av pensjon – slikt er bare støy. Men hva skal du se etter?

Er du beslutningstaker, skal du se etter disse tre punktene: Kostnader, forsikringsresultat og avkastning. Og ikke minst, hvordan disse tre faktorene behandles i de forskjellige innretningene som kan forvalte pensjon.

Men hva betyr det? Kostnader kan være utfordrende å få full oversikt over, men er likevel paradoksalt nok kanskje ikke det viktigste.

Hvem skal du dele forsikringsresultatet med? I KLP og hos andre offentlige tilbydere deles resultatet med de andre kundene. Det betyr at hvis du som kommune har gjort en god jobb med å tilpasse arbeidsplassen, slik at ansatte kommer på jobb og ikke ender som dyre uføre, deler du gevinsten med alle andre kommuner.

Du sender altså store beløp til andre kommuner. Det spiller ingen rolle at du har skapt en mønsterkommune. Vi kaller deg en «yter». Det er fint å støtte andre, men det er kanskje ikke noe som motiverer HR-avdelingen i kommunen din?

Hva så med avkastning? Hva skiller KLP og Storebrand? Det hadde vært spennende å få full innsikt i anbudet som Vestland gikk ut med. Fremtidig avkastning er som kjent vanskelig å spå om. Ofte blir det en øvelse i å sammenligne hvor flinke bedriftene og organisasjonene har vært historisk, og så se på analyser av fremtidig avkastning. Her er nok både KLP og Storebrand i klassen blant de flinke.

La oss ta et eksempel. Har du en pensjonsordning med 1,5 milliarder kroner, vil 1 prosent meravkastning gi deg 15 millioner på konto. Utgjør premien 100 millioner, skulle en tro avkastningen betalte 15 prosent.

Det er jo flott, men det store spørsmålet er faktisk hvor avkastningen havner, og hvem som beslutter hvor den skal havne.

En pensjonskasse er, slik vi ser det, et perfekt redskap til å styre en kommunal pensjonsordning. Ikke minst for å sørge for at de 15 millionene tidligere nevnt, faktisk havner hos kommunen og ikke eksempelvis som tilleggsavsetning i livselskapet.

Med en pensjonskasse kan kommunen styre risikotaking fortløpende, i tråd med kommunens risikotoleranse. Denne skreddersømmen verdifull, og gjør at kommuner med egen pensjonskasse nærmest aldri kommer på å legge den ned.

Norske pensjonskasser forvalter i underkant av 400 milliarder og har ifølge Finanstilsynet konsistent levert meravkastning i forhold til livsforsikringsselskapene. Det blir altså «mer vann i bassengene» med en kommunal pensjonskasse.

Det store spørsmålet er hvorfor Vestland fylkeskommune tilsynelatende har utelatt etablering av egen pensjonskasse som alternativ pensjonsløsning. Er det fordi det er vanskelig å etablere en pensjonskasse? Lønner det seg ikke? Kanskje er det helt andre grunner til at forsikringsmeglere og rådgivere sjelden eller aldri peker på pensjonskasseløsningen?

Det er synd at Vestland fylkeskommune tilsynelatende ikke har vurdert pensjonskasse som løsning for sine ansattes pensjon. Gabler drifter i dag over 50 norske pensjonskasser.

Still gjerne kritiske spørsmål rundt våre motiv for å sette søkelyset på denne problemstillingen, men historien støtter vår påstand!

Uansett bør kommuner som tenker at 2021 skal bli året pensjon settes på anbud, sørge for at pensjonskasseløsningen ikke settes på tribunen allerede før konkurransen er startet.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.