Bærum kommune søkte høsten 2021 om forsøk med å overta ansvaret for videregående opplæring, blant annet ved Stabekk videregående skole, fra Viken fylkeskommune. I januar i år kom avslaget.

Bærum kommune søkte høsten 2021 om forsøk med å overta ansvaret for videregående opplæring, blant annet ved Stabekk videregående skole, fra Viken fylkeskommune. I januar i år kom avslaget.

Foto: Kjetil Ree / CC0 1.0
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Hva venter regjeringen på?

Det trengs forsøk både med store og små kommuner, i sentrale strøk og i distriktene. Det vil gi erfaringer og kunnskap om ny oppgaveløsning og bidra til nødvendig innovasjon.

Debatten om innholdet i ett av regjeringen Støres prestisjeprosjekter – tillitsreformen – går for tiden høyt, både i Kommunal Rapports spalter og internt i regjeringspartiene.

Et helhetlig opplæringsansvar vil kunne gi kommunen mulighet til å styrke oppfølgingen av elever.

«En tillitsreform må gi kommunene økt selvstyre hvis det skal være noe poeng», sa KS-leder Bjørn Arild Gram (Sp) til Aftenposten i oktober 2021, en drøy uke før han selv tiltrådte som ny statsråd i Kommunal- og distriktsdepartementet (KDD).

Senterpartiet har i sitt program for stortingsvalgperioden 2021–2025 slått fast at «det må åpnes opp langt mer for forsøk og eksperimentering i kommunesektoren og på tvers av sektorer og forvaltningsnivå», og at det utvikles flere såkalte frikommuneforsøk.

Bærum kommune søkte høsten 2021 KDD om forsøk med overtakelse av skoleeieransvaret for videregående opplæring fra Viken fylkeskommune. Begrunnelsen var blant annet at ansvar for hele skoleløpet vil styrke muligheten for å gi elevene et helhetlig tilbud, for eksempel når det gjelder det pedagogiske og didaktiske innholdet i skolens oppgaver. Spesielt når det gjelder elever med spesifikke tilretteleggingsbehov vil det være fordelaktig med kontinuitet i tilpasningsarbeidet mellom ungdomstrinnet og videregående opplæring.

Et helhetlig opplæringsansvar vil også kunne gi kommunen mulighet til å styrke oppfølgingen av elever, blant annet gjennom økt systematikk i det forebyggende arbeidet rundt elever i risiko for frafall. Overgangen fra ungdomsskole til videregående skole er spesielt sårbar, og det er derfor særlig viktig at tjenestene samarbeider og jobber helhetlig og tverrsektorielt for å ivareta elevene.

Oslo har i dag som eneste kombinerte fylke og kommune i landet ansvar for elevenes totale skoleløp.

Et forsøk i Bærum, som er Norges femte største kommune med 130.000 innbyggere, vil bidra med økt kunnskap om hva et helhetlig skoleeierskap har å si for kvaliteten, effektiviteten og innholdet i tjenestene rundt barn og unge også andre steder enn i hovedstaden. Det vil kunne danne nye forutsetninger og praksis knyttet til helhetstenkningen og samarbeid på tvers av skolenivå, fagområder og tjenester.

Kort sagt: Det vil bidra til kompetansebygging, fornyelse og innovasjon i offentlig sektor, slik statsråd Gram snakker om på inn- og utpust.

Avslaget på Bærums søknad til KDD kom i januar. Departementet viser i sin vurdering til faglige uttalelser fra Kunnskapsdepartementet (KD), som riktignok innleder med å understreke verdien av godt samarbeid mellom grunnskole og videregående opplæring og størst mulig kontinuitet i opplæringsløpet. Så skytes Bærums initiativ ned med en begrunnelse bygget på to forhold: 1) At Bærums befolkningsgrunnlag og befolkningssammensetning skiller seg fra andre kommuner i landet, og 2) usikkerhet knyttet til Vikens fremtid.

Til det siste er det ikke annet å si enn at argumentet sluttet å være gyldig 23. februar 2022, da Viken fylkesting vedtok å legge ned seg selv og gå tilbake til den gamle fylkesstrukturen med Akershus, Buskerud og Østfold.

Når det gjelder argumentet om at Bærum ikke ligner andre kommuner, bør svaret vært ja til flere forsøk, ikke nei til de som søker. Det trengs forsøk både med store og små kommuner, i sentrale strøk og i distriktene, med alle typer demografisk sammensetning. Bare det vil gi erfaringer og kunnskap om ny oppgaveløsning, og bidra til den nødvendige innovasjonen i offentlig sektor som både kommunalministeren og hans parti snakker varmt om.

Som Kommunal Rapport har skrevet om tidligere, er det dejlig å være kommune i Danmark. Statsminister Mette Fredriksen, fra Arbeiderpartiets søsterparti, bobler over av entusiasme når hun snakker om de danske frikommuneforsøkene.

I Hurdalsplattformen skriver regjeringen: «Det er kommunene selv som er best i stand til å vurdere hva som trengs mest i deres kommune. Det kommunale selvstyret gir rom for skreddersydde løsninger for hvert enkelt lokalsamfunn.»

Det åpenbare spørsmålet er derfor: Hva venter de på?