"Hva fanden nøler I Efter?"

Dersom pengeinteressene vinner fram i strandsonen, får vi nemlig til slutt helt uholdbare tilstander, hvor alt vil være privatisert og verken småfiskere, friluftsfolk eller andre får adgang.

Selv kommer jeg fra Herføl, som er ytterste øy i Hvalerarkipelet, oppvokst både som sjømann, friluftsmann, jeger og fangstmann. Når jeg har engasjert meg som «kystredder» og «skjærgårdssheriff» er det fordi jeg gjennom hele min oppvekst har sett hvordan galskapen fikk utvikle seg, ikke minst på Herføl.

Mer og mindre tilfeldig inngjerding i strandsonen, bygging av hytter som planløst ble «slengt» ut og som punkterte det unike natur- og kulturlandskapet. Uvettig hogst i verneskogen, og glattskurte svaberg som i økende grad ble «kledd» med impregnert trevirke eller sprengt i stykker med dynamitt. Ulovlige plattinger, brygger og moloer, og ukontrollerte mudrings- og utfyllingsarbeider. Tallrike bål rett på svabergene, og visuell forsøpling av vannspeilet med moringsbøyer utlagt etter båteiernes eget forgodtbefinnende.

Her gikk i sannhet både fattig og rik amok. Skarpskodde advokater og hyttefolk med fet lommebok fikk nærmest boltre seg fritt. Lover og regler ble brutt nærmest daglig, og alminnelig folkeskikk var heller ikke særlig påtrengende. Her ble det hamret og spikret jevnt og trutt, og når man høflig ble anmodet om å sende inn formell byggesøknad i etterkant, erfarte de aller fleste at det var mye lettere å få tilgivelse enn tillatelse.

Strandplanloven fra midt på 60-tallet kom altfor sent. Mye var allerede gått tapt for evig tid. I den senere plan- og bygningsloven fra 1985 gjaldt fortsatt byggeforbudet i 100-metersbeltet, (paragraf 17-2) med krystallklare intensjoner, men dessverre lakk loven «som en råtten sil».

100-metersbeltet ble en ren vits, og det ble etter hvert unntaket som ble hovedregelen.

Rikspolitiske retningslinjer for planlegging i kyst- og sjøområdene i Oslofjord-området (Kgl.res. 9. juli 1993) har heller ikke fungert etter intensjonene. Saksbehandlere delegeres retten til å vurdere hva som er vesentlig eller ikke, og mye blir tatt på delegasjonsfullmakt. Resultatet blir mange småsaker med gale beslutninger som ikke figurerer i statistikkene, og som i sum og over tid bidrar til en total nedbygging av kysten vår.

Mange steder er det administrasjonen som rår. Nå må politikerne våkne opp av dvalen sin og redde det som reddes kan. Praktisere full byggestopp i 100-metersbeltet, og si nei til alle dispensasjonssøknader. Gå aktivt inn for å rydde opp i strandsonen, og sørge for at allmennheten får tilgang til de samme områdene.

Småfolk knipes og straffes for fyllekjøring og ulovlig hummerfiske, men når «strandadelen» gjør moder jord til sin egen, går de som regel fri. Var det noen som påsto at loven er lik for kong Salomo og Jørgen hattemaker?

Praktisering av aktuelt lovverk varierer sterkt fra en kommune til en annen. Jeg mener for eksempel at min hjemkommune Hvaler ikke har gått foran med noe godt eksempel. Fortsatt skjer det for mange lovbrudd i strandsonen, med stilltiende velsignelse av slappe eller liberale lokale myndigheter og mer eller mindre kompetente saksbehandlere.

Fredrikstad kommune legger nå sin kystsoneplan ut til offentlig ettersyn. Den er et eksempel på hvilke verktøy politikerne kan bruke i kampen for å gjøre strandsonen mest mulig tilgjengelig for allmennheten.

Det påhviler politikerne et betydelig ansvar for å rydde opp i dette. Foran høstens kommunevalg har jeg derfor tilskrevet alle de politiske partiene i kystkommunene i Østfold fylke for å høre hvordan de stiller seg til en strengere håndheving, og hvordan de selv mener å kunne påvirke dette.

Mange har ikke svart overhodet. Politikere har kanskje for vane å putte ubehagelige saker vekk i en skuff? Da blir det en viktig oppgave stadig å «kikke dem over skulderen» og minne dem på at dette er en sak som virkelig haster!

Hvis kommuneadministrasjonen og politikerne ikke ser seg sitt ansvar bevist, varer det ikke lenge før hele kystsonen er fullstendig nedbygd, uten muligheter for allmennheten til å skaffe seg adgang til strandsonen for utøvelsen av et aktivt friluftsliv og rekreasjon.

Skrevet av: Johnny Arntzen