Hjerterått

- Vi er ikke hjerterå, sier justisminister Gerd-Liv Valla. Spørsmålet er om kommunalminister Kjell Opseth er det.

Da Stortinget vedtok å samordne de to bostøtteordningene fra Sosialdepartementet og Kommunaldepartementet, var målet klart: Bostøtten skulle bli billigere og enklere å administrere, det skulle bli lettere å søke, og støtten skulle tilfalle dem som trengte det aller mest.

Bostøtten har blitt enklere å administrere. Søknadsskjemaene er lettere å fylle ut. Søkere trenger ikke lenger dokumentere utgifter til blant annet lys og varme.

Men omleggingen rammer dem som trenger støtten mest. I april skrev Kommunal Rapport om Astrid Øvergård (76). Den enslige minstepensjonisten taper 9.000 kroner i året på den nye bostøtten.

Hun er ikke alene. Kommunalminister Kjell Opseths egen hjemkommune, Førde, slår alarm: 150 personer mister bostøtte på til sammen 900.000 kroner, melder NRK Sogn og Fjordane. For enkelte betyr dette et inntektskutt på 20.000 kroner i året. Dette gjelder minste- og uførepensjonister, psykisk utviklingshemmede og psykiatriske pasienter. Samfunnets svakeste står nå i kø ved sosialkontorene for å få hjelp til å betale husleien. Det sørger Ap-regjeringen for. Hjerterått, sier vi.

Med et håndslag kan bostøtte- omleggingen velte tre av regjeringens mest omtalte reformer: Ansvarsreformen skulle sikre at psykisk utviklingshemmede fikk egne boliger. Der har de neppe råd til å bo når bostøtten bortfaller.

Flere kommuner utsetter bygging av nye omsorgsboliger, fordi de frykter at de gamle ikke lenger vil ha råd til å bo der. Dette kan velte regjeringens eldresatsing.

Og den «stille reformen», med nedbygging av psykiatriske insitusjoner, har ført psykiatriske pasienter tilbake til hjemkommunene. Mange kommuner tilbyr pasientene kommunal bolig, slik at de i størst mulig grad kan klare seg selv. Muligheten blir minimal uten bostøtte.

Kommunalministerens undersåtter skriver til bekymrede ordførere at mange nøt godt av «utilsiktet overkompensasjon», fordi de fikk støtte fra begge ordningene samtidig. - Reglene var klare. Ingen skulle få støtte fra begge ordninger, sier Kjell Opseth.

Det er nærliggende å tolke Opseth slik at omleggingen faktisk måtte ramme uføre- og minstepensjonister, PU-klienter og psykiatriske pasienter. For det var de som fikk «dobbel» støtte. Det var kanskje en grunn til dét?

Høyre og Frp stemte imot bostøtte-omleggingen, fordi partiene fryktet den ville ramme utilsiktet. SV, Sp og KrF, som skaffet regjeringen flertall for omleggingen, tok høyde for «utilsiktede virkninger». Disse partiene, og Aps stortingsgruppe, har signalisert at de vil endre bostøtte-reglene igjen. Slik presser de en motvillig kommunalminister til retrett.

Det er likevel uakseptabelt at kommunalministeren, når han blir konfrontert med konsekvensene av omleggingen, bortforklarer og skylder på andre.

Til VG onsdag 28. mai uttaler Kjell Opseth: «Ingen snakker om dem som kommer bedre ut med den nye bostøtten».

Overfor Kommunal Rapport skylder Opseth på kommunene: «Statistikken for den tidligere botilskuddsordningen fra Sosialdepartementet, som kommunene forvaltet, er dårlig. Det var derfor svært vanskelig å vite hvordan omleggingen ville slå ut».

Hvis det var så vanskelig, burde forslaget aldri ha vært fremmet, langt mindre blitt vedtatt. Uten at mottakerne fikk så mye som én beskjed om hva som kunne skje, mistet de opp til 20.000 kroner i årlig bostøtte. For enkelte betyr dette opp til 100 prosent økning av husleien - uten forvarsel. De fleste av oss ville fått problemer med en slik husleieøkning over natten.

Dersom kommunalministeren har noen som helst rettferdighetssans, setter han en stopper for bostøtte-skandalen nå. Uføre- og minstepensjonister, PU-klienter og psykiatriske pasienter må få en garanti om etterbetaling av bostøtte. De bør dessuten få renter på pengene de tidligere hadde krav på.

Etter bortfallet av bostøtte, står samfunnets svakeste i kø på sosialkontorene for å få hjelp til å betale husleien. Det sørger Ap-regjeringen for.

Skrevet av: Irene Halvorsen