Helseplattformen i Midt-Norge er ønsket av pasienter og helsepersonell, skriver Torbjørg Vanvik.

Helseplattformen i Midt-Norge er ønsket av pasienter og helsepersonell, skriver Torbjørg Vanvik.

Illustrasjonsfoto: Heiko Junge / NTB
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Helseplattformen – umoderne eller fremtidsrettet?

Når en stor forbedring av helsetjenesten blir til debatt om en «IT-gigant», blir det viktig å holde fokus.

Helseplattformen i Midt-Norge er ønsket av pasienter og helsepersonell, og vi ønsker å oppklare noen mulige misforståelser.

Vi ser det som fremtidsrettet at IT-systemer ivaretas av tjenesten som skal bruke dem.

I debatten om Helseplattformen har det blitt reist kritikk mot innføring av ett stort system – en såkalt «suiteløsning» – i stedet for å hente inn det beste fra flere ulike systemer og leverandører.

Selv om teknologien vi bygger på, har én hovedleverandør – amerikanske Epic – er det ikke snakk om «outsourcing» til USA. Helsetjenesten har i fellesskap kjøpt et fundament. Vi utdanner og sertifiserer vårt eget personell til å tilpasse og drifte løsningen selv, og ivareta produktutviklingen nært tjenesten i framtida.

Vi ser det som fremtidsrettet at IT-systemer ivaretas av tjenesten som skal bruke dem, altså å ha systemet «in-house». For ordens skyld: Alle helsedata skal også lagres trygt i Midt-Norge.

Når Helseplattformen går fra prosjekt til produkt, er det ikke selve IT-driften som koster mest. Helseplattformen AS skal være en offentlig eid tjenesteleverandør som yter kontinuerlige forbedringer, og som skal bidra til å støtte og videreutvikle helsetjenestetilbudet i sykehus og kommuner i Midt-Norge.

Alternativet, å integrere løsninger fra flere leverandører og få dem til å samhandle, må antas å koste mer. Endringer i ett system krever gjerne også endringer i tilstøtende system. Kostnaden er mer enn det som går til hver enkelt leverandør; oppgaven med å få de ulike tjenestene til å henge sammen må ivaretas, og det vil være særs krevende å få til koordinert, sømløs, kontinuerlig utvikling. Anskaffelser og leveranser tar tid.

Kostnaden og tidsbruken ved en offentlig anskaffelse og senere oppsett og tilpasning er allerede langt på vei håndtert av staten og det regionale helseforetaket. Etter innspill fra fagfolk i kommuner og sykehus i hele regionen, falt valget i 2019 på det tilbudet som kom best ut på pris og funksjonalitet.

Skulle en kommune ønske å legge til noe som ikke dekkes av den felles anskaffelsen, for eksempel ny programvare fra andre leverandører, er det lagt til rette for det gjennom åpne såkalte API’er eller grensesnitt. En rekke leverandører bidrar med innhold som bygges inn i løsningen.

De forskjellige applikasjoner og webtjenester som er i Helseplattformen, får all informasjon fra én og samme kilde, samme database for alle som er med. Enhetlig, tilpasset og skreddersydd for brukerne i de ulike rollene som skal se informasjonen, og for pasienten i innbyggerportalen.

For å integrere mange løsninger og enkelt utveksle informasjon, må informasjonen være godt strukturert. En kommune kan ha tre–fem ulike journalsystemer i drift i helse- og omsorgstjenesten i dag. Personalet har kunnet registrere på den måten som passer dem best, i hver kommune, for hvert system. Gjennom Helseplattformen har vi etablert nye samarbeidsarenaer og ny forståelse for standardisering og felles språk. Arbeidet og erfaringene blir tilgjengelig for hele Norge, med mål om en strukturert norsk informasjonsmodell i bunnen.

Helseplattformen er del av den nasjonale strategien. Vi samarbeider tett med Direktoratet for e-helse, og Helseplattformen henger godt sammen med programmet for digital samhandling, med helsenorge.no og Kjernejournal. Ingen i Midt-Norge skal gå glipp av det som ligger i «de nasjonale komponentene».

«Løsningen er gammel». Ja, den har vært i bruk og videreutviklet i mange år. Fire ganger i året kommer nye oppdateringer, slik du kjenner det fra smarttelefonen din. Epic har halve USAs befolkning som brukere av pasientportalen som nå kommer i midtnorsk utgave. I Belgia, Finland, Sveits, Nederland, Danmark og Storbritannia er systemet i bruk. De fleste av Epics kunder har en unik utgave av løsningen, for hver enkelt kunde kan tilpasse plattformen til sine spesifikke behov.

På grunn av anskaffelsesreglene det offentlige er underlagt, må den felles løsningen være et offentlig-offentlig samarbeid i form av et aksjeselskap. Som medeiere får kommunene journalløsningen sin in-house, med de gevinster det gir på videreutvikling. Vi er en hel region som deler på utgiftene.

Er «suiteløsning» gammeldags? I Helseplattformens evaluering av løsninger fant vi ingen leverandører som håndterte samhandlingen, og delingen av data på tvers av de ulike tjenestenivåene, bedre enn Epic.

Kanskje bør vi heller spørre: Er det moderne å forhandle for hver enkelt endring, eller er det moderne å ta tak i endringsbehov kontinuerlig, og prioritere helhetlige pasientforløp, tjenesteutvikling i fellesskap, og dataverktøy som er definert og bygd opp av brukerne selv?

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.