Et statusløft for helsefagarbeiderne vil synliggjøre spisskompetansen som trengs for å møte et stadig mer presset helsevesen, skriver Kaia Brækken og Jette Dyrnes.

Et statusløft for helsefagarbeiderne vil synliggjøre spisskompetansen som trengs for å møte et stadig mer presset helsevesen, skriver Kaia Brækken og Jette Dyrnes.

Illustrasjonsfoto: Britt Glosvik
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Helsefagarbeiderne bør få et statusløft

Vi må tørre å ta debatten om å gjeninnføre tydelige, forståelige yrkestitler etter fullført høyere yrkesfaglig utdanning.

Helsepersonellkommisjonens rapport roper høyt varsku om stadig flere eldre og pleietrengende, og om mangel på fagfolk. Ekspertene tar til orde for en endring i ansvars- og oppgavefordelingen, gjennom å slutte å bruke overkvalifisert helsepersonell til mindre arbeidsoppgaver, og heller skyve mer ansvar og oppgaver nedover i hierarkiet.

Spesielt blir helsefagarbeidere trukket fram som en yrkesgruppe det bør satses mer på.

Helsefagarbeiderne er en høyt kvalifisert yrkesgruppe som kan utføre en rekke oppgaver som i dag gjøres av leger og sykepleiere.

Flere forståsegpåere har i kjølvannet av kommisjonens NOU-fremleggelse pekt på en profesjonskamp, som også skaper stigma i helsevesenet: Den såkalte «mastersyken», det tydelige klasseskillet mellom universitets- og høyskoleutdanning og den videregående utdanningen, representert ved fagskolene. Det er på sistnevnte studier at helsefagarbeiderne videreutdannes, dessverre uten at de etter endt studie tildeles en relevant yrkestittel på linje med for eksempel sykepleiere.

Når NOU’en «Tid for handling» nå tar til orde for å «make helsefagarbeidere great again», så handler det altså ikke primært bare om lønnsbetingelser, men snarere om bedre arbeidsbetingelser og arbeidsvilkår, som økt stillingsbrøk. Det handler også om kompetansehevende tiltak og bedre rammebetingelser for tildeling av studieplasser.

Vel så viktig er det, etter vårt syn, å tørre å ta debatten om å gjeninnføre tydelige, forståelige yrkestitler etter fullført høyere yrkesfaglig utdanning. Praktisk relaterte og yrkesnære videreutdanninger, som fagskolene tilbyr, bør løftes opp og få den plassen de fortjener i utdanningssystemet – på lik linje med akademiske UH-utdanninger.

Tidligere hadde helsefagarbeiderne – de er faktisk spesialhelsefagarbeidere etter endt utdannelse – tydelige stillingstitler knyttet til videreutdanninger, som for eksempel psykiatrisk hjelpepleier.

I dag tildeles studentene kun gradsbetegnelser som «fagskolegrad». Det er en tittel som ikke forteller noe om spesialkompetansen eller er egnet til å skape samhold og yrkesstolthet. Vi får fortløpende tilbakemeldinger fra studenter som genuint ønsker dette statusløftet, fordi spesialiseringen som en yrkestittel formidler, kan gjøre det enklere for arbeidsgiver å forstå kompetansen. Det kan også bidra til økt etterspørsel etter en videreutdanning fra fagskole innen helse og oppvekst.

For de titusenvis av helsefagarbeidere som allerede har gjennomført en høyere yrkesfaglig videreutdanning fra fagskole som sin karrierevei, vil et slikt løft synliggjøre spisskompetansen som trengs for å møte et stadig mer presset helsevesen. Denne kompetansen er i dag ukjent for mange, men statusløftet vil bidra til at flere vil søke seg til denne fleksible utdanningen.

Hos MedLearn finnes eksempelvis 16 ulike digitale utdanninger innen helse- og oppvekstfag. De mest populære – demensomsorg og alderspsykiatri, kreftomsorg og lindrende pleie, psykisk helsearbeid, målrettet miljøarbeid og velferdsteknologi – svarer direkte på mange av utfordringene som løftes fram av Helsepersonellkommisjonen.