Går vi fremtiden blindt i møte?

Miljødirektoratets leder Ellen Hambro frykter at etaten hennes ikke har nok hoder og hender til å håndtere mengdene av nytt regelverk fra EU på miljø- og klimafeltet. Det er ytterst alvorlig både for norsk næringsliv og for offentlig sektor.

Norge har forpliktet seg på EUs klimamål. Vi må derfor følge opp arbeidet med regler, planer og systemer for å nå målene om å kutte 55 prosent av klimautslippene innen 2030 og å være helt karbonnøytrale i 2050.

Miljødirektoratet har en sentral rolle når regelverk skal utarbeides i EU og senere når det skal tas inn i norsk rett. Miljøkravene får store konsekvenser for kommuner, som både skal bidra til å håndheve strengere krav og ikke minst selv etterleve dem i egen virksomhet. Derfor må signalene fra Miljødirektoratets leder tas på største alvor.

I en artikkel i Aftenposten 2. februar omtaler Hambro mengden av lover og regler som kommer som følge av EUs klimapolitikk som en «tsunami» som Miljødirektoratet har vanskelig for å håndtere.

Også annet miljøregelverk revideres nå i et enormt tempo i EU, blant annet for å sikre et godt vannmiljø.

Norske kommuner må overholde strenge krav til rensing av avløpsvannet fra sine innbyggere og næringsliv. Investeringene som kreves for å håndtere kommunalt avløpsvann, er svært store.

Kommunene er helt avhengige av at Miljødirektoratet evner å holde seg oppdatert og har ressurser til å bistå kommuner og statsforvaltere med tydelig og god veiledning. Dette gjelder ikke bare dagens krav, men også hva som kan komme til å gjelde inn i fremtiden.

Miljødirektoratet har også en viktig rolle i å sørge for at norske synspunkter på viktige temaer som berører oss, blir samlet og spilt inn til beslutningstakerne i EU før miljø- og klimapolitikken fastsettes. Når Miljødirektoratet nå varsler om at deres evne til å ivareta norske interesser inn mot EU er svekket, innebærer det et stort demokratisk problem for nasjonen.

På vegne av medlemskommunene våre deltar Norsk Vann aktivt i flere europeiske nettverk og arbeidsgrupper. Der gir vi, sammen med kolleger fra Norden og andre EU-land, innspill til og prøver å påvirke EU-systemet til å utvikle et regelverk som beskytter det livsviktige vannet. Regelverket skal muliggjøre en trygg vannforsyning og bærekraftig håndtering av avløpsvann.

I en tid der ambisjonene på miljøområdet, kompleksiteten og tempoet i utviklingen av regelverk blir stadig større, trenger vi fagfolkene i Miljødirektoratet mer enn noensinne. Vi trenger dem til å holde oversikt, tolke konsekvenser og samle norske innspill på tvers av sektorer. De skal gi råd og veiledning som hjelper kommunene med gode investeringer som står seg i fremtiden.

Uten dette, står vi i fare for ikke å nå de miljø- og klimaforbedringene som både vann- og avløpssektoren og nasjonen som helhet er forpliktet til.

Med de store utfordringene som ligger foran oss, mener Norsk Vann at det trengs et nasjonalt krafttak for vann- og avløpssektoren. Dette innebærer at også den statlige delen av sektoren må styrkes.