Helsepersonellkommisjonen retter søkelys på bærekraft i helsetjenestene. Vel så viktig er det å se samfunnsutviklingen i en større helhet, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Bildet viser kommisjonens leder Gunnar Bovim da han presenterte utredningen.

Helsepersonellkommisjonen retter søkelys på bærekraft i helsetjenestene. Vel så viktig er det å se samfunnsutviklingen i en større helhet, skriver Lill Sverresdatter Larsen. Bildet viser kommisjonens leder Gunnar Bovim da han presenterte utredningen.

Foto: Javad Parsa / NTB
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Fremtidens helsetjenester er desentraliserte

Spørsmålet om hva slags helsetjenester vi ønsker oss, handler vel så mye om hva slags samfunn vi ønsker oss.

Vi blir flere som trenger hjelp, og færre som kan hjelpe. Det er Helsepersonellkommisjonens relativt dystre konklusjon. Skal vi løse fremtidens helseutfordringer, må ressursene spres over hele landet. Vi trenger en desentralisert tjenestestruktur.

Vi må tenke nytt, vi må jobbe annerledes, vi må prioritere.

Helsepersonellkommisjonen har gjort et grundig arbeid med å beskrive virkeligheten og tegner et relativt dystert fremtidsbilde. Bærebjelkene i helsetjenestene våre er truet. Vi må tenke nytt, vi må jobbe annerledes, vi må prioritere. Både innad i tjenestene, men også på tvers av tjenester. På tvers av sektorer, og på tvers av forvaltningsnivåer.

Samtidig må vi se kommisjonens arbeid i et større perspektiv. Samfunnet vårt er i dramatisk utvikling, og vi ser nå hvor sårbare vi er overfor en rekke forhold. Økte strøm- og matvarepriser, økt utenforskap, klima- og miljøkrisen, krig i Europa og pandemi er forhold som påvirker vårt samfunn og vår måte å leve livene våre på.

Alt henger sammen med alt. For å sikre et godt og trygt samfunn for fremtidige generasjoner må vi tenke langsiktig og planmessig. De siste generasjonene har Norge, og verden for øvrig, blitt stadig mer sentralisert rundt de store byene. Kommisjonens rapport illustrerer at denne strategien har sine mangler. Behovet for å tenke nytt innen helsesektoren er presserende.

Norsk Sykepleierforbund er av den oppfatning at nøkkelen til å sikre en betydelig verdiskapning og et godt totalforsvar, ligger i å ta hele landet i bruk. Det fordrer at vi som nasjon prioriterer tiltak som bidrar til desentral bosetting. Da må storsamfunnet stille opp med en desentral tjenestestruktur både for oppvoksende og aldrende generasjoner.

Regjeringen har i Hurdalsplattformen løftet fram behovet for en desentral samfunnsutvikling, og følger opp med tiltak og utredninger som skal støtte opp under at vi tar hele landet i bruk. Totalforsvarskommisjonen, Generalistkommuneutvalget og Distriktsmeldingen er viktige bidrag som kommer til å peke på viktigheten av en desentral befolkning og bosetting.

Helsepersonellkommisjonen retter søkelys på bærekraft i helsetjenestene. Dette er viktig, men vel så viktig er å se samfunnsutviklingen i en større helhet hvor et utvidet bærekraft- og beredskapsperspektiv gis nødvendig oppmerksomhet. Spørsmålet om hva slags helsetjenester vi ønsker oss, handler vel så mye om hva slags samfunn vi ønsker oss.

At kommisjonens utredning vekker en større debatt, er positivt og helt nødvendig. Dersom vi skal sikre et bærekraftig samfunn som ivaretar alle nødvendige aspekter for fremtidens utfordringer og muligheter, må vi se helsetjenestestruktur i sammenheng med befolknings- og næringsstruktur.

Når vi sier at nøkkelen til å løse fremtidens helseutfordringer ligger i å spre ressursene over hele landet, er ikke det ene og alene til fordel for helsetjenestene. Det handler om noe mer. En desentralisert tjenestestruktur er nødvendig for en helhetlig og bærekraftig utvikling av hele vårt samfunn.