Forholdet mellom politikk og administrasjon i ny kommunevalgperiode

Formuleringene illustrerer et syn på administrasjonen som ikke er uvanlig i mange kommuner. Istedenfor å se på administrasjonen som sitt redskap, ser en del politikere administrasjonen nærmest som en part i sakene som legges fram til folkevalgt behandling. I et slikt bilde blir politikernes oppgave å ta stilling til hvem av partene som skal få mest rett, det være seg søkeren, ulike interessegrupper, innbyggerne for øvrig eller administrasjonen.

I forbindelse med årets kommunevalgkamp var det ikke uvanlig å høre lokalpolitikere si at et viktig grep for å styrke lokaldemokratiet i egen kommune ville være å redusere rådmannens/administrasjonens fullmakter. Samtidig hører man rådmenn som bekymrer seg over at kvaliteten på det lokalpolitiske arbeid er blitt dårligere.

Forholdet mellom politikk og administrasjon i kommunesektoren har aldri vært konfliktfritt. Politikerne og administrasjonen har ulike roller, oppgaver, arbeidsform - og ofte ulikt tidsperspektiv. Likevel har både politikerne og administrasjonen det samme overordnede mål - best mulig tjenester overfor innbyggerne. Det er derfor avgjørende for et godt resultat at forholdet mellom politikk og administrasjon i den enkelte kommune blir preget av rolleforståelse og respekt istedenfor maktkamp.

Den siste revisjonen av kommuneloven gjorde mye for å klargjøre rollene. All makt ligger i kommunestyret, som kan organisere virksomheten som den vil, inklusive delegere mye eller lite fullmakter til administrasjonen ved rådmannen. Rådmannen er på sin side den ubestridte administrative leder for hele administrasjonen, og har ansvaret for at saker som forberedes til politisk behandling er tilstrekkelig utredet. Dette er i prinsippet en grei rollefordeling. I mange kommuner fungerer dette uproblematisk og tillitsfullt. Men i altfor mange kommuner synes forholdet å være preget av uklare forventninger, misnøye med hverandres arbeid, og en generell «vi-de»-holdning. Slike suboptimale organisasjonsforhold binder opp store ressurser og er et alvorlig hinder for utvikling og omstilling.

Det kan være mange årsaker til at slike uheldige organisasjonsforhold har kunnet utvikle seg og videreføres. Stramme rammevilkår og stort press på tjenestene gir lett krybbebiting i den enkelte kommune. Slike forhold vil uansett gi rom for svarteperspill, ansvarspulverisering og ulike former for intern maktkamp og posisjonering. Hvis man ikke lykkes helt i eget arbeid, kan det være mye å hente i en ytre fiende.

En kommune som skal lykkes i å møte dagens og morgendagens store utfordringer, er nødt til å etablere et ryddig forhold mellom politikk og administrasjon. Dette vil være det viktigste enkeltsuksseskriterium for en kommune i utvikling.

Etableringen av et ryddig forhold er ikke et arbeid som er enkelt eller kan gjøres én gang for alle. Det vil heller ikke komme automatisk som et resultat av gode intensjoner, vedtak av et sett spilleregler eller delegeringsreglement, eller ved å gjennomføre en runde med folkevalgtopplæring og lederopplæring - selv om disse virkemidlene er viktige nok.

Et godt forhold basert på gjensidig tillit er et resultat av langsiktig og målrettet arbeid, hvor begge delsystemene bidrar aktivt gjennom konkret innsats og forpliktelse. Virkemidlene og kjøreplanen vil måtte bli forskjellig fra kommune til kommune. Dialog og forventninger er imidlertid hovedstikkord. Begge delsystemene har ansvar for å føre en aktiv dialog gjennom hele kommunevalgperioden, men spesielt viktig tidlig i perioden. Det må etableres faste arenaer og rutiner for dialog mellom ordfører/formannskap og rådmann/rådmannsgruppe, og det må gjennomføres halvårlige evalueringssamtaler mellom formannskap og rådmann, gjerne basert på en lederavtale.

Det er viktig at det etableres arenaer for dialog med tjenestelederne/tjenesteenhetene og et system for konstruktiv samhandling rundt budsjett/økonomiplan og års-/tertial-/kvartalsrapportering. Basert på uttalt vilje og forpliktelse til forståelse og respekt for hverandres roller, vil man gjennom arbeid på disse og andre arenaer kunne snu et negativt forhold.

Det krever mot å snu en trend preget av et dårlig eller halvdårlig forhold mellom politikk og administrasjon. Hvor mange av de nye kommunestyrene og de gamle kommuneadministrasjonene vil ta utfordringen med å forbedre forholdet i sin kommune?

Skrevet av: Fredrik Rivenes